Har PTSD og ønsker å støtte i vanskelig situasjon uten å bli trigget

Jente, 20

Hei, Jeg har sekundær PTSD etter en hendelse der faren min fikk hjertestans, og moren min reagerte med ekstrem angst og redsel. Nå har faren til kjæresten min gått bort, og jeg kjenner at jeg er veldig fortvilet over hvordan jeg kan være der for ham uten å trigge min egen PTSD. Jeg blir lett trigget av sterk angst og fortvilelse hos andre, og er redd for at det skal gjøre det vanskelig å støtte ham på en god måte. Samtidig føler jeg at det er begrenset hvor mye jeg kan gjøre, siden jeg ikke kjenner familien hans så godt. Jeg ønsker heller ikke å presse meg inn i en så intim og tragisk situasjon dersom det ikke er det de trenger.

Hei du

Dette høres vanskelig ut og jeg forstår at du blir usikker på hvordan du kan gå frem. Det gir mening at den overveldende opplevelsen med faren din sin hjertestans og moren din sine reaksjoner fører til at du er bekymret for triggere i nåtid. Det du har opplevd har satt sine spor og dermed blir triggere påminnelser fra det du har opplevd tidligere. Egentlig forsøker kroppen å beskytte deg ved å sende ut symptomer som sier “pass på!” men dette beskyttelsessystemet kan bli ganske overveldende.

Jeg tenker to ting og det ene er at det kan hende det kan være klokt å få bearbeidet det originale traumet (altså det du opplevde i situasjonen med faren din sin hjertestans og moren din sine reaksjoner) slik at dette ikke trigger så mye som det gjør. Dette kan gjøres gjennom traumebearbeiding som for eksempel EMDR eller andre metoder. For å få slik hjelp må du gå til fastlegen for henvisning.

Det andre jeg tenker er at det er ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre i vanskelige situasjoner og mange blir i likhet med deg usikker på hva de skal si eller gjøre. Det som ofte går igjen hos dem som er i en vanskelig situasjon/sorgprosess er at de gjerne ønsker at de som er rundt bare trenger å være der med varme og forståelse uten å prøve å “fikse noe” eller gjøre så mye. Det er ofte mindre som skal til enn man gjerne tror - altså at man ikke trenger å ha rette ord eller rette handlinger for å være til støtte og hjelp. Det går også an å spørre rett ut om det er noe du kan gjøre, noe konkret de trenger. Ofte er personer som er i fersk sorg litt i en boble der de kan ha hjelp av konkrete ting som f.eks at noen handler inn noe mat eller hjelper med andre ting som de får til fint til vanlig men ikke i sorgen. På den måten viser du at du er tilgjengelig og oppmerksom på dem uten at du “presser deg inn i en intim situasjon” som du skriver.

Jeg ønsker deg masse lykke til og alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 26.7.2026