Er enebarn, mamma og pappa skal skilles. Hvordan takle dette?

Hei.

Så leit å høre at foreldrene dine skal skilles. Det er forståelig at du både blir lei deg og at du føler deg alene i dette! En skilsmisse endrer en familie på mange måter, det tar tid før en ny hverdag faller på plass. Mange barn og unge føler nok som deg i den første tiden - det kan være ensomt og man kan kjenne seg usikker og trist, og i neste øyeblikk man kan bli overrasket over at gråten ikke er der.

Det at du veksler mellom å være lei deg og gråte, for så å ikke føle noe og bli litt "flat", det er helt normalt. Og du vil merke begge deler fremover. I tillegg vil du kanskje ha glade dager der du gjør dine ting og ikke tenker så mye på det. Alt er lov og alt er viktig. Det går i bølger for de fleste. Mitt råd til deg er i alle fall at du lar deg selv kjenne på det som måtte komme og ikke holder igjen. Snakk med gode venner, og snakk med pappa eller andre voksne du har en god dialog med. Jeg tror ikke de tenker at du plager dem med dine vanskelige tanker og følelser, jeg tror heller de er glade for å kunne være der for deg når du har en vanskelig periode i livet ditt. Du kan jo snu på det - hvordan ville du tenkt om en venn som kom for å gråte hos deg dersom denne vennen hadde opplevd en vanskelig ting? Trolig ville du blitt stolt og glad for at vennen din anså deg som en å snakke med.

Du skriver at moren din reagerte med å bli sint og kranglete da dere snakket sammen - det skjønner jeg at du ikke likte. Men jeg tror nok det handler mest om henne, og at hun har det vanskelig nå. Et samlivsbrudd er svært belastende for begge parter i et forhold, uansett hvem som har vært utro eller ikke. Og veien fra usikkerhet og sårhet til sinne, er kort. Det er lett å få sterke følelsesutbrudd mot andre når man egentlig har det vanskelig inni seg selv. Jeg håper du kan tenke på dette som mamma sitt strev, og rett og slett bare gi henne litt tid. Etter hvert vil hun nok finne ro til å forstå og se deg også. I mellomtiden så len deg på de andre du har rundt deg.

Hvis det fortsetter og mamma blir mer og mer sint og kranglete så bør du fortelle det til pappa eller en annen voksen. For det er mamma sin oppgave som forelder å også støtte deg nå. Uansett hvordan hun har det med seg selv så må hun klare å ta vare på deg som er barnet hennes og det betyr at hun må se deg og være opptatt av hva du trenger for å ha det bra.

Jeg mener det er viktig at dere tre snakker masse sammen fremover. Du trenger å vite hva som vil skje og du trenger å få fortelle til foreldrene dine hvordan du har det og å få spørre om alt du lurer på. Det er selvsagt ulikt hvordan foreldre takler en skilsmisse, men dere trenger å ha en åpen dialog for at den kommende tiden skal bli trygg og ryddig for deg.

Foreldre som skiller seg og har barn under 16 år (så det gjelder akkurat for dere) er også pålagt å gå til mekling på et familievernkontor. Det gjør de for å finne ut av hvordan barna skal bo og hvordan man skal løse de praktiske tingene med to hjem. Hvis du vil kan du be om å få bli med på en samtale der også, for dine ønsker skal tas hensyn til før det bestemmes noe. Det er helt vanlig at barna deltar i samtaler på familievernkontoret etter en skilsmisse og det kan være en god hjelp slik at man får snakket om de vanskelige tingene med hjelp fra en nøytral fagperson. Kanskje mamma lettere får satt ord på tingene da?

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg legger i tillegg ved noen artikler som handler om skilsmisse og hvordan man kan ta godt vare på seg selv. Håper du finner flere tips der. Alt godt til deg, håper ting blir bedre etter hvert som dere finner ut av det praktiske, og får pratet ordentlig sammen. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no