Jeg snakker mye og jeg liker det ikke!

Hei Jeg snakker my og liker det ikke. Jeg merker at vennene mine blir irritert når jeg snakker, for det varer lenge. Jeg snakker om uviktige ting og tar med unødvendig mange detaljer i alt jeg sier. Jeg sier ting før jeg tenker og er ofte frekk, men jeg vil ikke være sånn fordi vennene mine er så snille mot meg. Vi har lekt pekeleken og alle pekte på meg når «hvem er mest irriterende å høre snakke?». Mamma har også nevnt at jeg prater mye, og ofte i samtaler med familie og venner sier jeg det selv - for å liksom vise at jeg vet det selv. Men tror ikke de skjønner at jeg egt ikke liker det med meg selv. Hva kan jeg gjøre for å snakke mindre og vise at jeg er glad i familie og venner ved å lytte?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er veldig fint at du klarer å sette ord på dette, det viser både selvinnsikt og et sterkt ønske om å være en god venn. Det du beskriver er vanligere enn du tror, og det går an å trene på, akkurat som alt annet sosialt.

Her er noen tips/råd:

Lag små “pauser” i samtalen: Øv deg på å ta et lite pust eller telle til 2 inni deg før du begynner å snakke. Det høres enkelt ut, men det gir hjernen tid til å velge hva du vil si og om du trenger å si det i det hele tatt. Mini-øvelse: Når du kjenner trangen til å si noe: Pust inn – tell 1–2 – så snakk.

Øv på aktiv lytting: I stedet for å fortelle en lang historie, prøv å stille et spørsmål tilbake. Det viser at du bryr deg og gir andre plass. Eksempler på små setninger som hjelper: «Hva synes du om det?» «Hvordan var det for deg?» «Fortell mer!» Dette gjør samtalen mer balansert uten at du føler du må bære hele praten.

Kutt unødvendige detaljer – lag en “kortversjon”: Før du begynner å snakke, bestem deg for: Hva er poenget? Hva er egentlig viktig for at de skal forstå? Du kan si: «Ok, jeg tar den korte versjonen.» Det viser at du er bevisst, og folk setter SÅ pris på det.

Avtal et “tegn” med én du stoler på_ Spør én venn eller familien din om de kan gi deg et lite tegn hvis du begynner å snakke for lenge, f.eks. løfte øyenbrynene eller si navnet ditt rolig. Ikke som kritikk, men som en hjelp. Dette kan være utrolig effektivt.

Snakk om det – kort og enkelt: Du har allerede forstått at de ikke helt skjønner hvor mye dette plager deg. Du kan si noe enkelt som: «Jeg prøver faktisk å snakke mindre og høre mer. Så hvis jeg blir litt for mye, si ifra, jeg jobber med det.» Folk blir ofte mye snillere når de vet at du prøver.

Husk at det du gjør NÅ viser at du bryr deg

Det du skriver her viser at du allerede er opptatt av å være en god venn og et godt familiemedlem. Det betyr mye mer enn at du noen ganger prater for mye.

Mange som prater mye gjør det fordi de vil være morsomme, de vil at folk skal like dem, de vil holde samtalen gående, de blir ivrige eller nervøse og det er helt normalt. Dette er ting man kan lære å balansere – du er i gang allerede.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Jeg snakker mye og jeg liker det ikke!

Jente, 16

Svar

Spørsmål og svar som ligner

Still oss et spørsmål