Jeg blir tung i tankene av min venninnes problemer. Hva skal jeg gjøre?
Jente, 16
Jeg har en venninne som har perioder der hun er nedfor. Og hun vil alltid snakke med meg om alt det dumme hun tenker og sånt, noe som er greit nok (siden det er lurt å snakke med folk om problemer). Det eneste jeg synes er litt dumt er at hun legger alt det på meg. Og det går jo fint når vi snakker der og da, men når hun sier hum trenger noen å snakke med så blir jeg tung i tankene og det tar på å hele tiden tenke på at hun har det dritt. Hun har gått og snakket med helsesøster og sånt. Hva kan jeg gjør for å få det lettere å håndtere hennes dårlige perioder?
Svar
Hei, jente å 16 år!
Så fint at venninnen din stoler så mye på deg at hun vil snakke med deg om det som er vanskelig. Likevel så er det viktig at du setter grenser for denne kommunikasjonen ettersom dette er tungt for deg å bære.
Det er sant at det er lurt å snakke med andre rundt seg om hvordan man har det. Men dersom det går mye utover den man henvender seg til (som det gjør med deg nå) er det viktig at vedkommende får vite om det. Kanskje din venninne ikke legger merke til eller klarer å ta innover seg hva dette gjør med deg fordi hun har så mye å tenke på selv. Dette skal hun ikke klandres for, det er tungt å ha det vanskelig. Men jeg tror det er lurt at du er ærlig med henne og sier noe sånt som at hun er viktig for deg som venninne og at du skulle ønske du kunne hjelpe - men at det hun sliter med går innpå deg (fordi du bryr deg om henne) og at du kjenner at du synes det er tungt. Du kan oppfordre henne til å snakke mer med helsesøster eller kanskje vurdere om hun trenger henvisning videre til psykolog dersom det er slik at hun sliter. Det å komme med forslag til hva hun kan gjøre på denne måten er også omsorg.
Det du også kan gjøre er å forsøke å ta vare på deg selv ved å distansere deg fra dette. Fokuser på aktiviteter som er gode for deg og hobbyer/interesser som du liker å gjøre. Husk at det ikke er ditt ansvar å følge henne opp. Det er hennes foreldre og eventuelt helsepersonell som er innblandet som skal følge dette opp. Du kan støtte men skal ikke være "hovedpersonen" i dette. Det kan være vanskelig å sette grenser og si ifra om sånt - men det er likevel lurt. Det kan også være en idé at du selv snakker med helsesøster (nå "helsesykepleier") for råd til hvordan du skal håndtere dette for din egen del.
Ønsker dere begge masse lykke til <3
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 28.4.2019
Oppdatert: 28.4.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål