De siste to årene har alt vært helt dritt.

Hei,

Høres ut som du har hatt og fortsatt har det skikkelig vanskelig.

Du nevner mange utfordringer i livet ditt akkurat nå, og jeg forstår godt at det er tøft. Når vennene svikter, når du opplever manglende mestring på skolen og du sliter med mye selvkritiske og selvmobbende tanker - da er det tøft og på tide å gjøre noen endringer. Spesielt med tanke på hvordan du behandler deg selv.

Det er bare en person som tar skade av den ekstremt negative og kritiske indre stemmen din, og det er deg. Det skader selvfølelsen og du trenger god selvfølelse for å ha det godt i relasjonene dine, både til deg selv og andre.

Slik overtenking som du beskriver, det stjeler mye energi og tapper også selvfølelsen, så det er lurt å gjøre noe med det, (slik du gjør ved å skrive til oss).

Grubling og bekymring er tanker som er knyttet til negative temaer. Vi grubler over det som har vært og bekymrer oss over hva som kan komme til å skje i fremtiden.

Vi har heldigvis – og dessverre – en hjerne som har overlevelse som fremste prioritet. Det å forutse farer og vanskeligheter, og å drive problemløsning, er noe hjernen vår er trimmet på. Ofte har vi lett for å gi disse tankene næring, ved å sette av mer tid til de negative tankene. Det er ofte lite hjelpsomt.

Et tips til hva du kan gjøre når du merker at du er i en slik negativ gruble-tilstand er å gi deg selv et par minutter til å tenke videre. Still deg så spørsmålene:

- Gjør jeg fremskritt i forhold til problemet jeg prøver å løse?

- Forstår jeg mer nå enn det jeg gjorde før?

- Blir jeg mindre trist, urolig og selvkritisk av å tenke slik?

- Hvis en venn var i samme situasjon, hva ville jeg rådet han/henne til å gjøre?

Prøv å gjør noe konkret, hva som helst, helst noe som engasjerer deg nok til at de tunge tankene blir mindre påtrengende. Gjerne vær sosial hvis du orker det.

Som et forsvar mot depressiv grubling, snakker vi ofte om de tre d-er:

Distraksjon – all aktivitet som får deg bort fra de tunge tankene når de er på sitt verste. Prøv ikke å presse vekk tankene, da blir de gjerne bare sterkere. Aksepter deres tilstedeværelse, samtidig som du retter oppmerksomheten over på noe annet.

Distanse – prøv å skape litt avstand til det negative, for ikke å la selvkritikk ødelegge selvfølelsen og la pessimismen ta fra deg alt håp; erkjenn at det er depresjonens stemme du hører, og at den neppe vil deg vel.

Diskusjon – når du har energi til det, prøv å få til en indre diskusjon omkring gyldigheten (riktigheten) av de negative tankene. Du kan spørre deg selv: Hva ville jeg sagt til en venn som var i samme situasjon?

Og du, selv om du har begynt å hate sosiale arrangementer, ikke begynn å unngå, det skaper bare mange begrensninger i livet ditt og det trenger du ikke.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no