Jeg blir ofte helt "obsessed" med ting eller personer

Hei,

Det er slitsomt med konstante bekymringstanker som du ikke klarer å dempe. Jeg forstår at det går ut over din psykiske helse.

Det kan være lurt å forsøke å dempe gruble- og bekymringstanker. Ofte handler det om øvelse i å få litt mer kontroll over ditt tankefokus.

Du skal snakke med rådgiver og vil der gi uttrykk for hvor viktig det er for deg å bytte. Før den samtalen, får du ikke gjort så mye fra eller til ift den bekymringen.

Grubling og bekymring er tanker som er knyttet til negative temaer. Vi grubler over det som har vært og bekymrer oss over hva som kan komme til å skje i fremtiden.

Vi har heldigvis – og dessverre – en hjerne som har overlevelse som fremste prioritet. Det å forutse farer og vanskeligheter, og å drive problemløsning, er noe hjernen vår er trimmet på. Ofte har vi lett for å gi disse tankene næring, ved å sette av mer tid til de negative tankene. Det er ofte lite hjelpsomt.

Et tips til hva du kan gjøre når du merker at du er i en slik negativ gruble-tilstand er å gi deg selv et par minutter til å tenke videre. Still deg så spørsmålene:

- Gjør jeg fremskritt i forhold til problemet jeg prøver å løse?

- Forstår jeg mer nå enn det jeg gjorde før?

- Blir jeg mindre deprimert og selvkritisk av å tenke slik?

- Hvis en venn var i samme situasjon, ville jeg rådet ham eller henne til å gruble på dette?

Hvis svaret er nei, så bruk gruble-tilstanden som et startskudd for handling. Gjør noe konkret, hva som helst, helst noe som engasjerer deg nok til at de tunge tankene blir mindre påtrengende. Gjerne vær sosial hvis du orker det.

Som et forsvar mot depressiv grubling, snakker vi ofte om de tre d-er:

Distraksjon – all aktivitet som får deg bort fra de tunge tankene når de er på sitt verste. Prøv ikke å presse vekk tankene, da blir de gjerne bare sterkere. Aksepter deres tilstedeværelse, samtidig som du retter oppmerksomheten over på noe annet.

Distanse – prøv å skape litt avstand til det negative, for ikke å la selvkritikk ødelegge selvfølelsen og la pessimismen ta fra deg alt håp; erkjenn at det er depresjonens stemme du hører, og at den neppe vil deg vel.

Diskusjon – når du har energi til det, prøv å få til en indre diskusjon omkring gyldigheten (riktigheten) av de negative tankene. Du kan spørre deg selv: Hva ville jeg sagt til en venn som var i samme situasjon?

Jeg vil i tillegg anbefale at du snakker med noen fordi det å speile tanker og følelser med andre, kan hjelpe deg å sortere og forstå deg selv bedre.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no