Sliter med angst. Har snakket med foreldrene men de tror ikke på henne.

Foreldrene mine ba meg om å gå å levere et kort til naboen, jeg kjenner denne jenta veldi godt.Jeg har slettet lenge med å ringe på dører alene, gå rundt offentlig alene osv... jeg har sakt til foreldrene mine at jeg tror jeg har angst. De mener at det bare er tull siden alle unge vil bli diagnotisert med ting fortiden. jeg sier jeg ikke tør å gå bort med dette kortet, mor sitter å sier «er du redd for at døra biter» pg sier masse ting hun syns er morsomt siden hun ikke tar det seriøst. Det blir stille en stund og så går hun ut med kortet.Min far sier»syns du det var greit» ja svarer jeg siden jeg så ikke noe problem med at hun gikk istenden for meg siden hun er venn med foreldrene.Han blir sur og sier nei det er ikke greit.Jeg blir frustrert og hiver på meg skoene og følger etter.Jeg begynner å gråte ut av det blå og så gir hun meg kortet, da vi går rundt svingen mot døren snur jeg og knekker sammen, hun ber meg gå jeg og jeg brekker meg hele vei hjem og spyr nesten, hva er gale meg?