Spørsmål og svar

15-åring føler ingen kjærlighet for moren sin.

Jente, 15

jeg har ikke omsorg eller følelser om kjærlighet til MOREN min. jeg vet ikke hvorfor. hi jeg har ikke noen gode følelser for moren min eller kjærlighet, de fleste folk liker mødrene sine først i sitt hjerte og mor er en person man ikke kan hate. men jeg liker ikke moren min i det hele tatt. moren min gikk fra meg da jeg vær 4år i hjemmelandet mitt for å komme seg til Norge og få et bedre liv. men da jeg vær åtte år kom hun tilbake og det vær på den tiden jg fikk vite at hun vær moren og at jg ikke hadde en far. på 2015 var den tiden da jeg moren min levde sammen for første gang i Norge. hun ga meg alt jg trengte og alt hun kunne gi meg. men jeg følte aldri noen følelser som kjærlighet for henne eller lille broren min+ jeg hater også stefaren min. vær så snill og si meg hvorfor jeg ikke har noen omsorg for henne eller gode følelser.

Svar

Hei

Hei - og takk for at du skriver til oss.

Jeg forstår at moren din var borte fra deg i perioden da du var 4 til 8 år gammel. Det er en viktig periode i ditt liv og en tid da du utviklet deg enormt! Det må ha vært vanskelig for deg å ikke ha moren din sammen med deg i denne perioden. Jeg vil tro at moren din tok beslutningen om å reise fra deg og hjemlandet for å finne trygghet og bedre levekår i et annet land. Dette gjorde hun like mye for deg som seg selv. Alt dette vet du sikkert og forstår med den "fornuftige delen" av hjernen din.

Så er det slik at den fornuftige delen av hjernen vår og følelseshjernen vår slett ikke alltid er "på samme sted" og vi kan ikke alltid styre følelsene våre med fornuften vår. Det var umulig for deg som 4-åring å forstå hvorfor moren din reiste. Du forsto bare at hun ble borte fra deg. Du forsto det kanskje som at hun forlot deg fordi hun ikke brydde seg om deg, ikke elsket deg og ikke ville være sammen med deg. For ikke å bli helt fortapt i lengsel og sorg etter henne, valgte du en "løsning" som gjorde det mulig for deg å takle det: du stengte av de gode følelsene dine for henne og kjærligheten til henne og kanskje du forsøkte å glemme henne.

At du måtte stenge av det gode og positive for moren din og sorgen og skuffelsen over å bli forlatt tror jeg har gjort at du ikke tør å åpne døra inn til det gode igjen fordi du er redd hun kan forlate deg igjen. Altså at du tenker: "kanskje hun egentlig ikke mener det, jeg trodde hun elsket meg, men så bare forsvant hun". Dette er kanskje ikke noe du tenker med den fornuftige delen av hjernen din, men slik kan det være følelseshjernen din tenker.

Jeg tror det er viktig at du og moren din får reparert forholdet til hverandre og at følelsehjernen din får gjenopprettet tillit og trygghet til moren din slik at du kan tørre å la de gode følelsene komme fram. 

Dette er nok noe dere trenger å jobbe med noe over tid og dere trenger trolig hjelp på vegen. Du/dere kan kontakte familievernkontoret og be om at dere kan få komme dit til samtale. Der vil dere få snakke med en terapeut som er vant til å jobbe med slike ting. Du finner en link med informasjon om familievernkontorer her. Det er gratis å gå dit og du kan ta kontakt selv dersom du ikke vil si det til moren din.

Lykke til - jeg håper du kan finne igjen kjærligheten til moren din og dere to og hele familien kan få ei god framtid sammen.

Vennlig hilsen

familieterapeuten

 

 

Besvart: 21.5.2019

Oppdatert: 21.5.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål