Kan jeg ha en psykose?

Hei jente 16 år

Jeg skal forsøke å svare deg så godt jeg kan på det du spør om. Det er imidlertid viktig og understreke at vi i Ung.no ikke kan gi noen diagnoser da dette krever grundig utredning av kvalifisert helsepersonell.

Det er fint at du går til BUP for da har du muligheten til å snakke med dem om det du opplever. Du kan fint fortelle at du føler deg fjern for tiden. Jo mer de vet om deg jo bedre er det for din behandling!

Jeg forstår også at det er vanskelig og snakke med foreldre. Vet du hva som gjør at det er vanskelig for deg? Mange kan  frykte for at de ikke blir trodd, forstått eller tatt på alvor.

Det er mulig og ha samtaler med både BUP og foreldre. Dette er en fin måte og snakke sammen alle sammen. Kanskje det kunne vært noe for deg?

Her kommer jeg til spørsmålene dine:

1) Det finnes medikamentell behandling for depresjon. Dette vurderes av din terapeut eller lege/ fastlege. Mange har effekt av antidepressiva en periode. Det kommer an på alvorlighetsgraden av depresjonen før medisiner utskrives. Videre finnes det kognitive teknikker for å jobbe mot negative tanker. Jeg legger ved en artikkel om det nedenfor.

Ellers er generelle gode råd mot depresjon og opprettholde struktur. Det vil si legge seg til ca samme tid hver kveld. Stå opp til ca samme tid hver dag. Spise regelmessig og gode og sunne måltider. Opprettholde sosialt nettverk og gjøre noe fysisk aktivitet. Frisk luft og dagslys gjør godt når man er deprimert. Ofte så blir energien og motivasjonen redusert når man er deprimert og man har lyst til å bare ligge i sengen og ikke snakke med noen. Ved å likevel utfordre seg til å gjøre det så vil man få det bedre. Det er viktig å understreke at man ikke presser seg like mye som man vanligvis ville gjort men at man gjør noe. Hensikten er å ikke la depresjonen styre men å motarbeide de negative tankene.

2) Når du stikker av hjemmefra vil jeg anta at foreldrene dine blir bekymret for deg og kanskje etterlyser deg til politiet. Hva som skjer etter dette vet jeg ikke men ofte så kan barnevernet involveres. Mitt beste råd til deg er å finne andre løsninger på dine problemer på enn å stikke av for å få hjelp. Jeg forstår at du er desperat etter mer hjelp men det skal ikke være slik at man må stikke av for å få hjelp! Forsøk og si hva du trenger!

3) En innleggelse krever en vurdering av lege/ behandler at du trenger mer hjelp enn du kan få fra ukentlige samtaler hos BUP. De aller fleste har utbytte av hjelp og støtte hjemmefra og samtaler hos BUP. Det er krevende å gå i terapi! Hva gjorde at du følte du hadde det bedre når du var innlagt? Hva fikk du hjelp til der som du føler du ikke får nå? Det kan være et spørsmål som kan hjelpe deg til å be om mer hjelp.

4) Arr etter selvskading er dessverre ikke lett å få bort! Du kan lese mer om dette her: https://www.ung.no/helse/Vanlig-å-lure-på/3526_Har_du_arr.html

5) Jeg forstår at det er frustrerende og føle at man ikke blir bedre selv om man får hjelp. Det tar tid å få det bedre fordi man ofte må  jobbe med og utforske det som gjør at det er vanskelig. Mye av fokuset når man er i behandling er det som er vanskelig og tungt. Et råd på veien kan være og finne noe som du liker og gjøre som du forbinder med positivt. Det kan være at interessen er borte når man er deprimert men gjør det likevel! Hjernen husker godt og den vil også huske de positive tingene vi gjør til enhver tid.

Det er ikke lett å få oversikt over alt som skjer inni deg. Selvskading er ofte et  uttrykk for at man har det vondt. Mange har nytte av å skrive ned tankene sine i en dagbok. Har du forsøkt det? Da får du ut mye av det du tenker på.

Selvmordstanker er ofte et uttrykk for at man er lei av å lide og vil få det som gjør vondt bort. Det trenger ikke bety at man vil dø!

Ellers er det viktig å huske på at selv om det er vondt nå skal det ikke alltid være slik. Det blir bedre! Ta en dag av gangen og gjør så godt du kan å få en så god dag som mulig. Blir dagen dårlig så prøv igjen! Vi har alle dårlige dager!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan hjelpe deg!

Lykke til og pass godt på deg selv.

Klem fra meg!

Vennlighilsen Psykiatrisk Sykepleier