Foreldrene mine sier stygge ting når vi krangler

Hei

Først av alt vil jeg beklage at det tok så lang tid før du fikk svar. Jeg forstår veldig godt at du blir frustrert av måten foreldrene dine snakker til deg på når dere diskuterer og krangler. Det er ikke godt å føle seg nedvurdert eller ledd av når man prøver å få sagt noe viktig! Det skal være respekt mellom foreldre og barn selv om foreldre har levd lengst. Det er absolutt ikke sikkert foreldre vet best. Noen ganger er det nesten motsatt: foreldre kan være fastlåste og rigide i sine ideer og måter å se verden på, mens ungdommer tenker nytt og ser ting fra et annet perspektiv som er mer "i tiden". Så jeg er enig med deg! Det er ikke rettferdig å gi barnet sitt følelsen av å ha tatt feil bare fordi det er uenighet. Det er ikke godt når foreldre får barnet sitt til å føle seg dum. Men jeg er nysgjerrig på om de skjønner selv at det er slik du føler?

I forhold til kranglingen du forteller om tenker jeg at foreldre godt kan bli irriterte og sure på ungdommene sine innimellom, det er helt normalt. Når barn blir ungdom har de ofte mer behov for mer selvbestemmelse. De har behov for å bli sett for den de er, i utvikling med å bli mer selvstendige! Den mest merkbare overgangen for dette er gjerne i starten av tenårene, mellom 13-15 år, akkurat i den alderen du er nå. Mange foreldre får problemer med å følge denne prosessen "i takt" med ungdommen sin og de forsøker å kontrollere og lage mer regler enn nødvendig. Når de går tom for gode ideer kan de også begynne å si krenkende ting for å bevare sin egen posisjon på topp. Og de forsøker å straffe, slik dine foreldre gjør. Trolig gjør de dette fordi de tror det hjelper deg og for å få deg til å forstå et eller annet. Men det hjelper lite å bruke straff for å få ungdommen sin til å gjøre det man vil. Straff fører bare til mer avstand! Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i det? Foreldre burde heller snakke med ungdommen sin i "fredstid", altså når det ikke er surhet i bildet, i rolige omgivelser, dersom man mener at ungdommen gjør eller sier noe man ikke liker eller bekymrer seg for. Da er det mye bedre klima for endring og for å få ungdommen sin til å forstå. Enig?

Kan du ta initiativet til en rolig prat tror du? Der du forsøker å si litt om hva du opplever at skjer mellom dere - og hva du skulle ønske kunne bli annerledes? Spesielt viktig er det at du sier noe om at du føler deg nedvurdert og at du opplever at foreldrene dine ikke respekterer deg. Forsøk å tenk nøye igjennom hva du kan gjøre annerledes også: Hva sier du i forkant av at mamma og pappa snakker sånn de gjør? Hva annet kan du gjøre eller si, hva ville mamma og pappa sette pris på tror du? Forsøk å legge vekt på hva du skulle ønske skjedde istedenfor at dere krangler, snakker respektløst eller blir sure. Forsøk å legge vekt på det du tror kan løse problemet. 

Og prøv også å tenke tilbake: Når, tidligere, er det at du og foreldrene dine har hatt fine stunder der du opplevde at det var god stemning og respekt mellom dere? Kan du si noe om dette til dem? Kan du ta initiativ til noe dere kan gjøre sammen? Det kan være en lur måte å endre det som er vanskelig på: Å starte med noe helt annerledes, noe positivt for dere.

Jeg håper dette ga deg noen tips og litt inspirasjon. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de har vi laget for å gi tips til ungdommer som står i lignende situasjoner som deg. Jeg ønsker deg lykke til. Håper det blir bedre mellom deg og foreldrene dine snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten