Alle i familien min hater meg, Vi krangler mye. Jente 14

Hei

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å være deg i familien din. Det er ikke godt å føle at alle hater en. Du omtaler moren og faren din som demoner. Nå vet jeg ikke helt hva du legger i det, men jeg forstår i alle fall at du får veldig mye kritikk og at du får straff når du gjør noe de mener er galt. Det høres ikke noe greit ut. Jeg forstår godt dersom du blir såra, og kanskje også sint på familien din når de behandler deg slik. 

Jeg lurer også på om du oppfører deg annerledes mot foreldrene dine nå, enn du gjorde da du var yngre? Du er midt i tenåringsfasen. De fleste ungdommer endrer seg veldig da. De får sterkere følelsesutbrudd og blir lettere både sinte og lei seg, spesielt ovenfor foreldrene. Har du kjent på det? Du er i en alder hvor du skal begynne å bestemme mer selv, og for mange foreldre kan det være vanskelig å godta. De er vant til at du er et barn som de passer på og kontrollerer med regler og bestemmer over. Mange familier får store diskusjoner og mye krangling i disse overgangene. Det er typisk at foreldre opplever barna sine som frekke og uoppdragne i denne fasen. Det høres ut som noe sånt har skjedd hos dere når du skriver at moren din syns du snakker stygt, er mindre med familien og ikke oppfører deg. 

Men uansett hvor vanlig det er at det blir litt kræsj i tenåringsfasen, så trenger ikke voksne å si sårende ting til barna sine. Foreldrene dine har hovedansvaret for at stemningen hjemme er god og trygg og for at dere snakker til hverandre på en god måte. De har også ansvar for å sikre at dere søsknene snakker til hverandre på en respektfull måte. 

Du skriver at du har forsøkt å si ifra til foreldrene dine at de må slutte med å få deg til å føle deg dårlig, men da ender det bare med mer krangel. Men ofte så begynner man å snakke om det som er vanskelig når man allerede er i en krangel. Og da er det sjelden noen som klarer å høre på hverandre. Kan du istedenfor forsøke å snakke med foreldrene dine i "fredstid"? Altså når dere er venner og det er rolig? For ingen krangler jo hele tiden.

Hvis du finner et bra tidspunkt så prøv å si mest mulig om hva du føler og mener om måten dere har det hjemme, uten å kjefte på foreldrene eller brødrene dine. Kom med konkrete eksempler på når du syns du får for mye kjeft/straff og hvordan det føles for deg. Ingen kan kjefte på deg for at du har de følelsene du har. Du har lov å si akkurat slik det føles for deg. Det er ikke sikkert de forstår alvoret i dette, og du må fortelle det hvis de skal forstå. Jeg håper det at du sier ifra kan gjøre at de hører mer på deg. 

De gangene noen i familien kritiserer deg så kan du også tenke gjennom hva f.eks venner eller andre utenfor familien, liker ved deg og synes du er god til. Kanskje har du noen rundt deg i livet ditt som forstår deg og liker deg godt. Da kan du glede deg over å tenke på det. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det mamma og pappa gjør som får deg til å føle deg dårlig, få bli litt mindre viktig for deg.

Du skriver at mamma har ordnet time til deg hos helsesøster. Det er egentlig bra at du skal dit for da kan dere snakke om hvordan du har det hjemme. Helsesøster jobber for og med ungdommer. Han/hun vil aller mest være opptatt av ditt perspektiv og hva som kan gjøres for at det skal bli bedre for deg. 

Hvis ikke det funker å snakke med helsesøster så finnes det andre steder du kan få hjelp. Da kan du ta konktakt med andre som jobber med å snakke med ungdommer. For eksempel helsestasjon for ungdom eller et familievernkontor. Du kan også ringe til barnevernet. Det er gratis å henvende seg alle disse stedene. Du kan fortelle om hvordan du har det, og så vil de hjelpe deg videre. I artiklene under svaret mitt finner du flere tips til hvem du kan snakke med om det som skjer mellom deg og familien din og hvordan du kan ta godt vare på deg selv når du har det vondt.

Jeg håper dette var til hjelp. Jeg ønsker deg alt godt, det er fint du sier ifra og tar tak når du kjenner at du ikke har det bra hjemme<3

Vennlig hilsen familieterapeuten