Virker som foreldre hater meg. Derfor gruer jeg meg til å komme hjem

Hei

Det høres vanskelig ut å være deg i familien din. Det er ikke godt å grue seg til å komme hjem eller føle at foreldrene hater en. Jeg forstår at du ikke liker å bli kommandert rundt og kjeftet på.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tenker det er viktig at foreldrene dine får vite hvordan du opplever dem og at det har gått så langt at du gruer deg til å dra hjem. Det kan være vanskelig å snakke om slike ting og ofte så begynner man å snakke om det når man allerede er i en krangel. Og da er det sjelden noen som klarer å høre på hverandre.

Mitt tips er derfor at du forsøker å snakke med foreldrene dine i "fredstid". Altså når dere er venner og det er rolig.

Hvis du finner et bra tidspunkt så prøv å si at du syns det er for mye kjefting hjemme. Si mest mulig om hva du tenker og føler. Forsøk å gjøre det uten å kjefte på dem eller si noe stygt om dem.

For eksempel er det dumt å si: "dere bare kommanderer meg rundt og maser og kjefter!" Da sier du bare hva som er feil med dem og de kan komme til å bare ville kjefte tilbake.

Det er bedre å si: "Når dere ber meg gå ut med hunden mange ganger om dagen så syns jeg det er urettferdig, jeg hjelper jo mye til allerede." Eller:  "Jeg syns måten dere snakker til meg på etter at jeg har vært med venner ikke er noe grei, jeg syns dere gir meg mye kjeft og det liker jeg ikke. I det siste har det vært så ille at jeg lurer på om dere hater meg."

Da sier du noe om hvordan dette er for deg. Det er lurt å komme med så konkrete eksempler som mulig på når du opplever at de kommanderer deg eller når det føles som om de hater deg.

Du har lov å si akkurat slik det føles for deg. Selv om det er vanlig å bli bedt om å hjelpe til mer hjemme, og vanlig å kjefte litt på hverandre når man blir eldre så er de viktig at du setter noen grenser. Du kan si at du blir såra av å få så mye kjeft.

Jeg håper det at du sier ifra kan gjøre at de endrer seg og tar til seg det du sier. Kanskje kommer de til å si hva de tenker og da er det også lurt at du hører på dem uten å bli sint eller kjefte. Det kan jo også hende at de opplever at du har forandra deg litt i det siste? I den alderen du er i er det typisk å starte på puberteten og dermed bli mer sint, sur og i perioder tenke at foreldre er de verste menneskene på jorda. Det er helt normalt men det kan jo skape litt problemer. 

Hvis du syns det blir vanskelig å prate rolig med foreldrene dine kan finne flere gode tips til hvordan du kan gå frem for å få det til, i denne artikkelen om å prate med foreldre.

Hvis ikke det funker å snakke med foreldrene dine og ting ikke blir bedre hjemme så kan du ta kontakt med andre som jobber med å snakke med ungdommer som krangler mye med familien sin. For eksempel helsestasjon for ungdom eller et familievernkontor. Det er gratis å henvende seg de stedene. Du kan fortelle om hvordan du har det, og så vil de hjelpe deg videre.

Ellers vil jeg si til deg, at de gangene foreldrene dine kritiserer deg eller får deg til å lure på om de hater deg så kan du også tenke gjennom hva f.eks venner eller andre utenfor familien, liker ved deg og synes du er god til. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det foreldrene dine sier eller gjør som får deg til å føle deg hatet, få bli litt mindre viktig for deg.

Jeg håper dette var til hjelp. Jeg ønsker deg alt godt, det er fint du sier ifra og tar tak når du kjenner at du ikke har det bra hjemme.

Vennlig hilsen familieterapeuten