Vi krangler alltid. Har ikke lyst til å bo hjemme mer. Jente 13

Hei

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å være deg i familien din hvis det bare er krangling. Det er ikke godt å føle at foreldrene ikke liker en. Når man har det sånn så vil man jo bare bort fra det så jeg skjønner at du vil flytte. Men det er ikke bare lett å flytte ut når man er under 18 år. Det er bedre å tørre å si ifra at man har det dårlig hjemme og å fokusere på hvordan man kan få det bedre sammen som familie. Jeg sier litt mer om dette lenger ned i svaret mitt!

Først vil jeg si til deg, at det er ganske vanlig å krangle en del med foreldre når man kommer i tenårene, slik du nå akkurat har gjort. De fleste ungdommer endrer seg veldig da. De får sterkere følelsesutbrudd og blir lettere både sinte og lei seg, spesielt ovenfor foreldrene. Har du kjent på det? Du er i en alder hvor du skal begynne å bestemme mer selv, og for mange foreldre kan det være vanskelig å godta. De er vant til at du er et barn som de passer på og kontrollerer med regler og bestemmer over. Mange familier får store diskusjoner og mye krangling i disse overgangene. 

Men uansett hvor vanlig det er med krangling så er det jo ikke greit at det blir så ille at man vil flytte eller ikke føler seg likt av de hjemme. Foreldrene dine har hovedansvaret for at stemningen i familien er god og trygg og for at dere snakker til hverandre på en god måte. 

Du spør hva du skal gjøre. Her er mine innspill:

Jeg tenker at det kan være lurt at du og foreldrene dine får pratet sammen på en litt ny måte. For ofte, så begynner man å snakke om det som er vanskelig når man allerede er i en krangel. Og da er det sjelden noen som klarer å høre på hverandre. Det er som om ørene lukker seg når man er sint og sur, eller blir såra av noe den andre sier. Kan du derfor forsøke å snakke med foreldrene dine i "fredstid"? Altså når dere er venner og det er rolig? For ingen krangler jo hele tiden.

Hvis du finner et bra tidspunkt så prøv å si mest mulig om hva du føler og mener om måten dere har det hjemme, uten å kjefte på foreldrene dine. Kom med konkrete eksempler på når du syns det blir for mye krangling og når du føler at de ikke liker deg. Du har lov å si akkurat slik det føles for deg. Det er ikke sikkert de forstår alvoret i dette, at det er så ille at du kjenner du ikke vil bo hjemme mer. Du må fortelle det hvis de skal forstå. Jeg håper det at du sier ifra kan gjøre at de hører mer på deg og klarer å endre seg. 

Du kan også si hva du tror kan løse problemet. Tenk etter om det er noen ganger dere pleier å ha det fint. Hva gjør dere da? Kan dere gjøre mer av det, eller er det andre ting du skulle ønske dere brukte tid på? Hvis man får gode og morsomme opplevelser sammen så er det enklere å prate greit sammen etterpå. 

De gangene du føler at de i familien ikke liker deg så kan du også tenke gjennom hva f.eks venner eller andre utenfor familien, liker ved deg og synes du er god til. Kanskje har du noen rundt deg i livet ditt som forstår deg og liker deg godt. Da kan du glede deg over å tenke på det. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det mamma og pappa gjør som får deg til å føle deg dårlig, få bli litt mindre viktig for deg.

Men - hvis ting ikke blir bedre hjemme og du fortsatt kjenner at du vil flytte ut, så kan du forsøke å ta kontakt med noen som jobber med å snakke med ungdommer om familieproblemer. For eksempel helsestasjon for ungdom eller et familievernkontor. Du kan også ringe til barnevernet. Det er gratis å henvende seg alle disse stedene. Du kan fortelle om hvordan du har det, og så vil de hjelpe deg videre. Det er barnevernet som evt vurderer om ungdommen har det så dårlig hjemme at det beste er å flytte ut.

Jeg håper dette var til hjelp. Jeg ønsker deg alt godt, det er fint du sier ifra  når du kjenner at du ikke har det bra hjemme<3

Vennlig hilsen familieterapeuten