Har lyst at foreldrene mine skal skilles - har vært mye krangler

Hei

Jeg forstår godt at du ikke liker det som skjer mellom mamma og pappa. Både krangler, dårlig stemning og baksnakking er vondt å være vitne til for barna i familien. Når du skriver at du har sykt lyst til at de skal skilles skjønner jeg at du ikke orker mer av situasjonen hjemme, sånn den er nå. 

Noen ganger tror foreldre at de klarer å skjule krangler og den dårlige stemningen for barna sine. Men det stemmer sjelden. Barn/ungdommer får med seg mye mer enn voksne tror - både av faktiske krangler men også av små endringer i stemninger og av ting som blir sagt elle gjort, slik du skriver om her. Og den dårlige stemningen går ut over alle i en familie.

Mange barn blir stående i midten og føler seg som meglere og de føler de må velge side eller bli med på baksnakkingen. Det kan bli utrolig slitsomt og vondt. Kjenner du deg igjen i at du har det sånn? Jeg vil tro det, ettersom mamma og pappa baksnakker hverandre til deg. Jeg syns du skal slippe å ta stilling til det mamma og pappa krangler om og jeg syns du skal slippe å være i midten.

Du spør hva du skal gjøre. Her er mine innspill til deg:

Du kan jo ikke velge at foreldrene dine skal skilles. Det må de bestemme selv, og de må søke hjelp på eget initiativ. Men det du kan gjøre er å si ifra til dem om hvor dårlig du har det når ting er som de er hjemme. 

• Du bør snakke med foreldrene dine en gang det er rolig og de ikke krangler. Si at du vil prate om noe som er litt vanskelig å snakke om, men at det er viktig.
• Forsøk å sette ord på hvordan DU opplever situasjonen hjemme. Kom gjerne med konkrete eksempler på ting du har sett og opplevd som har vært vanskelig, både fra før da de kranglet (fortell dem f.eks at du har telt antall krangler og hvor mye det var) og nå, når ting har gått over til å late som men baksnakke. 

Men samtidig vil jeg si til deg at alle familier er ulike, alle krangler på ulik måte. Alle voksne har ulikt temperament. Det er ikke unormalt at voksne krangler og bli irriterte på hverandre i perioder. Det kan hende mamma og pappa har sin måte å være kjærester på når du ikke ser dem. 

• Det jeg uansett tenker, er at det kan være godt for deg å få pratet med noen andre om hvordan du har det hjemme. En som kan hjelpe deg til å håndtere situasjonen kan være helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier kan snakke med deg om hvordan du har det i familien. Helsesykepleier kan også invitere mamma og pappa til en prat etter at dere har fått snakket sammen først.
• Et annet sted du også kan få slik type hjelp er på et familievernkontor. Der jobber det familieterapeuter som er gode på å snakke med barn og foreldre i familier med mye krangling. Du kan kontakte familievernkontoret selv. Hvis du ønsker det, kan den du snakker med på familievernet be de voksne i familien komme for å ta en prat. På familievernkontoret gir de også foreldreveiledning. Det kan hende mamma og pappa har behov for dette og da kan de få tilbud der. Men dette er noe de må ville selv.

Det viktigste er at du sier ifra til noen dersom ting ikke blir bedre og foreldrene dine fortsetter å oppføre seg dårlig mot hverandre - og dere barna. Det finnes hjelp å få, og kanskje er det akkurat det at noen andre voksne sier i fra til foreldrene dine om hvor sliten du er av dette, som gjør at de "våkner" og skjønner at det har gått for langt.

Jeg håper du får det bedre snart. Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten