Foreldrene mine krangler mye, vil at de skal skille seg

Hei

Jeg skjønner at du er lei av all kranglingen og den dårlige stemningen hjemme og at du bare kunne tenke deg å be foreldrene dine skille seg. Jeg vil tro, at selv om du ikke er med i kranglene dem i mellom så preger det deg veldig. Det er lett å bli både sliten og lei av å bo i et hus der det er mye krangling. Og koronatiden gjør det jo bare verre! Det er mange som har det vanskelig nå, og som helt sikkert kjenner seg igjen i det du forteller om her. 

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tenker at du nok ikke kan be foreldrene dine om å skille seg, for det å finne ut hvordan de vil ha det i parforholdet sitt er et ansvar de må ta selv. Men jeg vil råde deg til at det første du gjør er å si ifra til dem at du merker at de krangler veldig ofte og at det gjør deg veldig sliten og lei. Du må fortelle at det påvirker deg mer enn de nok forstår. 

Det er viktig at foreldrene dine får høre dine tanker. Både for din egen del men også for lillebroren din som er mye yngre. Det er ikke sikkert de har forstått det og de bør ta mer hensyn til at de har barn boende hjemme. Det er skadelig å bo i et hus med konstant krangling, over tid. Mange voksne tror at barna deres ikke får med seg kranglingen dem i mellom. Men det er nesten alltid feil. Barn/ungdommer får med seg mye mer enn voksne tror og de blir preget av det.

Du bør snakke med foreldrene dine en gang det er rolig og de ikke krangler fra før av. Og dere bør ha litt god tid. F.eks om kvelden (helst etter at lillebror er i seng) eller om dere er ute og kjører bil eller går en tur. Hvis du syns det blir vanskelig å snakke med dem begge to på likt så snakk med den forelderen du har det medst åpne og trygge forholdet til.

Si at du vil prate om noe som er litt vanskelig å snakke om, men at det er viktig. Si at du hører foreldrene dine krangle og snakke nedlatende til hverandre hele tiden. Og at du føler det er lite livsglede i huset om dagen. Kom gjerne med eksempler på når dette skjer og hva som skjer. Du kan også si at det har gått så langt at du kjenner at du ikke vil være der når de begge er hjemme. Du kan i tillegg fortelle om at du tenker på broren din og at han også reagerer. Dette er kanskje vanskelig å sette ord på, men det beste er å bare si det rett ut.  

Prøv å fokusere på hvordan dette oppleves for deg (og evt. lillebror) og hvilke følelser du får. Si at du blir lei deg, sliten og at du kjenner at du ikke orkerå være hjemme mer. Du kan også si at du har noen ganger tenkt at du skulle ønske de skilte seg slik at dette tok slutt. Det er sterke ord, og kanskje vil det få foreldrene dine til å forstå hvor mye stemningen dem i mellom preger dere alle. 

Selv om du sier ifra hvordan du opplever dette så er det jo ikke slik at mamma og pappa har plikt til å involvere deg i ting som handler om deres parforhold. Men du kan be om at de jobber med forholdet sitt for å gi deg og broren din et tryggere hjemmemiljø. 

Jeg håper du tar mot til deg og tar en samtale med dem. Du kan også bruke svaret mitt her til deg som et utgangspunkt hvis du vil og er komfortabel med det? I tillegg kan du vise de en fin nettside som heter foreldrehverdag, der de kan lese litt om hva som er lurt å gjøre som foreldre når det blir mye krangling hjemme. 

Jeg har funnet frem noen artikler til deg som handler om det å være bekymra for foreldre som krangler, og tips til hvordan du kan snakke med foreldrene dine om vanskelige ting. De bør du lese før du snakker med dem.

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten