Moren min har prøvd å ta en overdose
Jente, 16
Hei, moren min har prøvd å ta overdose, og jeg føler at hun på en måte vil få det frem. Hun hadde bursdag for litt siden og da sa hun at hun egentlig ikke hadde tenkt å feire den. Hun har også flyttet til mormor fordi hun sier at hun ikke kan bo hos pappa fordi hun ikke klarer han. Men de var veldig glad i hverandre før mamma fikk psykose. Hun bytter veldig på om hun er glad i pappa og ikke. Hun kan den ene timen være veldig sint, men litt senere så kan hun prate normalt med han
Svar
Hei
Takk for at du tar kontakt med oss!
Jeg tror du har skrevet til oss om dette før- jeg skal prøve å gi deg informasjon og råd som kan være nyttig i din situasjon.
Psykose kan forklares som en virkelighetsbrist eller forvirringstilstand. Det vil si at tanker, følelser og sanser/ kroppslig oppfatning kan være forstyrret og oppleves unormalt. Man kan innbille seg ting som ikke skjer i virkeligheten. Det er store individuelle forskjeller i hvordan dette opptrer -og symptomene kan variere mye. Men stort sett innvirker det på hvordan man opplever seg selv og hvordan man oppfører seg mot andre. Dette kan være med på å forklare hvorfor moren din nå veksler på å være sint og snakke vanlig med pappaen din. Les gjerne mer om psykose her:
https://www.tips-info.com/nb/hva-er-psykose
Det er ofte svært vanskelig for den som har en psykose, noen kan en sjelden gang bli så fortvilt og opprørt at de ikke orker mer og vil dø. Har man ikke kontroll og over virkelighetsoppfatningen og følelseslivet sitt er det svært viktig at man blir passet på og får hjelp. Noen legges inn på sykehus, andre trenger ikke det, men kan følges opp med samtalebehandling. Noen har også nytte av medisiner for en periode.
Psykose er ikke noe man velger selv og det er heller ikke slik at man klarer å "ta seg sammen" i særlig i grad- iallefall ikke lenge ad gangen.
De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.
Når noen i familien får en psykose gjør dette noe med hele familien. Det er vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til store forandringer i stemning og væremåte. Dette beskriver du godt i innlegget ditt.
Jeg vil anbefale deg at du snakker med noen om hvordan du har det, først og fremst pappaen din. Men, også noen som har kunnskap om psykiske lidelser og det å være pårørende.
Du kan selv ta kontakt med et familievernkontor her arbeider det terapeuter som har mye kompetanse i å arbeide med familiemedlemmer som strever med å fungere sammen av ulike årsaker. Dette er et gratis tilbud. Kanskje kan det være fint om faren din også er med.
Mange har også nytte av å snakke med helsesykepleier eller sosiallærer som er tilknyttet skolen. De har mye kompetanse i hvordan snakke med ungdom som strever på ulikt vis.
Jeg vil anbefale deg å lese artiklene nedenfor, her får du mer informasjon og råd til deg som pårørende.
Jeg håper at svaret mitt kan være til hjelp!
Ta gjerne kontakt igjen dersom du trenger det
Mvh familieterapeuten ung.no
Besvart: 28.5.2019
Oppdatert: 28.5.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål