Jente 17. Veldig bekymra for broren min

Hei

Det du forteller om høres fortvilende og vondt ut! Både for deg og for alle de andre i familien din, på hver sine måter.

Jeg skjønner at du blir bekymret for broren din og at du har lyst til å snakke med ham. Jeg er enig med deg i, at det dere som familie har opplevd og situasjonen han er i nå gir grunn til bekymring. 

Du skriver at broren din ikke vil prate og at han stenger seg ute, men at du ser at han er mye lei seg og sint. Min erfaring er at når man ønsker å få barn/ungdom til å åpne seg, så passer det ikke alltid for dem. De kan få lyst til å snakke en helt annen gang. Du kan derfor gi broren din litt tid. Du kan si at du er der for ham hvis han ønsker å snakke med deg. Du kan minne han om at dere to er litt allierte her, dere er "barna" i familien og dere vet hvordan det er å ha de samme foreldrene med alle de utfordringene som har vært. Du kan si at du tror dere begge kan trenge å snakke sammen. Da kan han kanskje også kjenne seg til hjelp for deg og, det kan være en god følelse at det ikke er bare han som skal hjelpes i en prat. 

Tenk ellers over hva du som søster setter pris på med broren din og hva du ser han har av kvaliteter. Forsøk å si noe om dette til han også, det kan hjelpe på hvordan han føler seg.

Og ellers, i tillegg til det at du snakker med broren din - er det noe du kan foreslå for han at bare dere to kan gjøre sammen? Kanskje utenfor huset? Ofte er det å gjøre aktiviteter sammen bedre enn å bare prate, det styrker relasjonen og det gjør at dere får en pause fra det som er vondt hjemme nå.

Uansett vil jeg tro, at bare ved å være der for ham så er det kanskje det han trenger mest. Du høres ut som en søster som bryr deg om ham og som aksepterer ham for den han er, det er veldig fint! Det å vise han hvor glad du er i han er noe av det aller viktigste du kan gjøre for ham. 

Og husk at selv om foreldrene deres strever med psykisk sykdom så er det  aller mest de som har ansvar for at broren din og hele familien får den hjelpen de trenger. Både musikkterapeut og BUP høres ut som gode ideer. Hvis bekymringen for selvmord øker enten hos deg eller hos de, så må de ta kontakt med BUP eller med fastlegen deres, med en gang. De fleste BUP'er rundt om i landet har akutteam som kan hjelpe. Hvis du vil vite mer om hva du kan gjøre når det gjelder din bekymring for selvmord så bør du lese denne teksten om hva man kan gjøre ved selvmordstanker.

Hele familien kan også søke hjelp sammen på et familievernkontor, der kan man prate med familieterapeuter/psykologer som har som jobb å snakke med familier som strever. De kan snakke med dere alle sammen samtidig eller de kan støtte mamma og pappa i hvordan de best kan ta vare på broren din nå. Det er et gratis tilbud og finnes over hele landet. Tror du det kunne være noe for dere?

Det er vanskelig for hele familien når en noen er syke eller strever med følelser. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å se på de man er glad i ikke ha det bra. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret for å få fikset det. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Jeg håper du får denne hjelpen f.eks hos musikkterapeuten du går til, eller hos venner. 

Jeg har lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom man blir bekymra for et søsken. Der tror jeg du vil finne mange nyttige tips. 

Til slutt vil jeg bare si at broren din er heldig som har deg, som ser og forstår at han har det vondt, selv om han er lite snakkesalig. Din støtte kan være utrolig viktig. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten