Faren min har angst, broren min blir rasende for alt. Hva gjør vi?

Hei

Det du forteller om høres fortvilende og vondt ut! Både for deg og for alle de andre i familien din, på hver sine måter. Du skriver at alle har det vondt inni seg. Det kan jeg forstå. For selv om man er rasende utad, så kan man bære på vonde følelser. Det er fint å lese at du ser dette, at du ser at selv om broren din blir sint så er det kanskje noe annet som plager han. Med den holdningen du har så er det absolutt håp for at du kan klare å snakke med broren din om det som kanskje plager han. 

Du spør hva dere som familie kan gjøre. Det første jeg egentlig vil råde deg til, er å fokusere på relasjonen du har til din bror. Dere to er på en måte litt allierte her, dere er "barna" i familien og dere vet hvordan det er å ha de samme foreldrene. Hvis du skal få til god kommunikasjon med broren din så må han få følelsen av at du er glad i han og bryr deg om han uansett om han blir sint eller ikke. Hvis han er trygg på det, er det størst sjanse for at han vil klare å si noe om hva som plager han eller hva han tenker på. Det er sikkert ikke lett for han heller å ha en far som har angst. Kanskje er sinne hans måte å takle faren deres på?

Her er noen tips til hvordan du kan nærme deg broren din:

• Snakk gjerne med han når dere to er alene, når ingen krangler fra før av og det er rolig rundt dere. Vær ærlig om at du syns det er slitsomt med all kranglingen i familien. Si at du regner med at også han syns det samme. 
• Si videre at du bryr deg om han og at du er nysgjerrig på hva han tenker om det å være i familien, og hvordan han har det. Spør om han vil fortelle litt, og forsikre han om at det blir mellom dere.
• Spør åpent, uten å si så mye hva du mener selv.
• Tenk over hva du som søster setter pris på med han og hva du ser han har av kvaliteter. Forsøk å si noe om dette til han også.
• Og ellers, i tillegg til det at du snakker med broren din - er det noe du kan foreslå for han at bare dere to kan gjøre sammen? Kanskje utenfor huset? Ofte er det å gjøre aktiviteter sammen bedre enn å bare prate, det styrker relasjonen.
• Dersom du får alliert deg litt mer med broren din så kan dere to sammen snakke med foreldrene deres.

For det er jo aller mest de voksne i familien som har ansvar for at ting roer seg og at dere klarer å finne bedre løsninger enn å bare bli sinte og krangle.

Faren din må søke hjelp for angsten sin blant annet. Det kan han gjøre via sin fastlege. Og hele familien kan søke hjelp sammen på et familievernkontor, der kan man prate med familieterapeuter/psykologer som har som jobb å veilede foreldre i familier som krangler mye. De kan snakke med dere alle sammen samtidig også. Det er et gratis tilbud og finnes over hele landet. Tror du det kunne være noe for dere?

Det er vanskelig for hele familien når en noen er syke eller strever med følelser. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å se på de man er glad i begynne å krangle så voldsomt. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret for å få fikset det. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Du skriver at du ikke er klar for å flytte ut men jeg tenker likevel at det er noe du bør vurdere. Du må ivareta dine egne følelser og tenke etter hvordan du skal leve ditt eget liv med familien mer på sidelinjen. Det kan være skummelt å begynne å klare seg mer selv men det er også nødvendig.

Kanskje er du redd for om familien din vil krangle ennå mer dersom du forsvinner ut? Da vil jeg si til deg, at dette ansvaret er ikke ditt alene. Kanskje kan det at du flytter gi muligheter for en "restart" for de andre tre, der de skjønner at de er nødt til å gjøre endringer i kommunikasjonen for å klare å leve sammen? Eller kanskje de skjønner at de trenger hjelp? Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt som gir forslag til hvor du kan ta kontakt for å snakke med noen for din egen del, slik at du kan få litt støtte til dette med å vurdere flytting og til å få snakket litt om hvordan det er å være deg i familien din.

Jeg har også lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom man blir bekymra for et søsken. Der tror jeg du vil finne mange nyttige tips. 

Til slutt vil jeg bare si at broren din er heldig som har deg, som ser og forstår at han har det vondt, selv om han er sint og lite snakkesalig. Din støtte kan være utrolig viktig. Lykke til! 

 Vennlig hilsen familieterapeuten