Hva kan jeg gjøre for at faren min skal se meg og ikke være så sint?

Hei

Det er så fint at du skriver til ung nå som du har det så vanskelig. Det å kjenne på en usikkerhet om faren din er glad i deg tar nok mye energi. Det er helt naturlig at du blir både trist og frustrert over at du ikke får den tiden du trenger sammen med faren din. 

Som du skriver så er det noe som har endret seg med din far. Du skriver at han er sint hele tiden og det var han ikke tidligere. Hjemmet bør være en frisone for barn og ungdom der de blir sett, hørt og snakket med. Når dette endrer seg eller det ikke skjer, så vekker det en indre uro og som du skriver; dette påvirker deg stort. Det er helt naturlig fordi når man lever i samme hus med noen som er sinte så aktiverer det deg hele tiden. Du har kanskje merket at du begynner å være på vakt når han er hjemme, du legger merke til og analyserer hvilket humør han er i og du er nok stille eller trekker deg unna når du ser at han er sint.

Alle kan ha perioder i livet sitt som er vanskelig, men går det over lang tid så kan det bli skadelig også for dem som er rundt. Det aktiverer kroppen og hodet ditt hele tiden ved å være i alarmberedskap over din fars sinne og reaksjoner. Når denne aktiveringen skjer daglig så har du kanskje merket du begynner å få følelser inni deg som: fortvilelse, usikkerhet, tristhet , hjertebank, klump i magen, rastløshet, uro osv. Alle disse følelsene du kjenner på er signaler som hjernen sender ut for å fortelle deg hvordan du har det og hva du har behov for. I ditt tilfelle så er det nok det å kunne få "din trygge" pappa tilbake og høre at han er glad i deg. 

Mange ganger så er det mye arbeids som ligger bak det å endre på følelser og grunnen til at de oppleves så vanskelig. Det er derfor så viktig at du tar ansvar for dette og snakker med noen om hvordan du har det. Du skriver at du vil snakke med psykolog og det kan du gjøre på tre måter. Du kan snakke med din fastlege som henviser deg, du kan snakke med helsesykepleier som kan henvise deg eller du kan bruke privat psykologpraksis, men det koster penger. Jeg vil anbefale deg å prøve å snakke med din mor om dette. Selv om det er nært og vanskelig så kan det være at hun ikke helt ser hvordan du har det nå. Det å skrive ned de tankene og følelsene du har på forhånd kan gjøre det lettere for deg å ta dette opp med henne. 

Jeg vil også anbefale deg å snakke med helsesykepleier. Her kan du få ut noen av de følelsene som nå er tunge for deg å bære alene. Her kan du også få hjelp til å sortere tankene og følelsene dine. Mange vil også at en av foreldrene eller begge også blir med til en samtale når de føler seg trygge på det. Dette er noe du kan tenke på og det vil ikke skje før du tillater det. Helsesykepleier kan også anbefale dine foreldre eller bare din far til hjelp med sitt sinne. Det er flere instanser som snakker med og har kurs der sinne er et problem. Kanskje kan dette være med på å endre det tunge du bærer på nå. 

Ønsker deg alt godt og legger ved noen artikler du også kan lese. 

Håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.