Er sykt redd for pappa

Hei

Jeg forstår veldig godt at du blir redd hvis pappa gjør ting mot deg som er skremmende og som skader deg. Du skriver at du "ikke har oppført deg på skolen" og er redd for hva pappa vil gjøre når han finner ut av det. Det blir jeg bekymra av å lese. Det sier meg at pappa har en slags kontroll over deg ved at han får deg til å gjøre det han vil gjennom å true, straffe, og gjøre deg redd. Det høres ikke godt ut å ha det sånn! Husk at uansett hva du gjør så er det aldri ditt ansvar eller din skyld at pappa bruker vold mot deg.

Som hovedregel kan man si at "vold er forskjellige handlinger som har til felles at de kan skremme, krenke eller skade deg og få deg til å endre atferden din på grunn av frykt". Disse handlingene kan både være fysiske (klapse i ansiktet) og psykiske (si "drittunge", kjefte masse, true). Husk at det er du som vet best om det du opplever er greit eller ikke. Du bruker sterke ord når du skriver at du "er sykt redd".

Du spør hva du skal gjøre. Jeg syns du skal fortelle til en annen voksen du stoler på, om hvor redd du blir av det pappa gjør. Bor du og pappa alene sammen? Eller bor det flere i huset? Har du andre i familien du kan si det til? Hvis ikke, er det fint å gå til helsesykepleier på skolen der du går. Hun har taushetsplikt og hun kan snakke med deg om det du opplever hjemme. Hvis du vil kan hun også hjelpe deg å snakke med pappa om at du er redd for han og for det han gjør. Det er ikke sikkert han forstår hvordan hans oppførsel påvirker deg. Kanskje han tror at det er en lur måte å oppdra barn på? Men det er det jo ikke! Så kanskje trenger pappa hjelp til å finne nye metoder for oppdragelse - som gjør at dere to kan prate trygt sammen selv om det skjer dumme ting. Pappa kan få hjelp til å slutte med volden. Sjekk for eksempel ut denne nettsiden til alternativ til vold. Der står det litt om hvordan de hjelper foreldre som skremmer barna sine og bruker vold.

Du kan også ringe anonymt til alarmtelefonen og be om råd. De som jobber der er vant til å snakke med ungdommer som blir utsatt for vold, og de kan hjelpe. 

Mange barn og ungdommer er redde for konsekvensene ved å si ifra, men det er viktig at du ikke går alene om å være redd. Jeg håper du finner mot til å snakke med en voksen om det du opplever hjemme.

Les også i artiklene jeg har funnet frem til deg, de ligger under svaret mitt. Der vil du finne mer nyttig informasjon. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten