Sjalusi og krangling mellom meg og lillebror

Hei

Så fint at du reflekterer over dine egne handlinger og det som skjer mellom deg, lillebror og mamma. Det at du ønsker å gjøre noe for å få en snu denne dårlige utviklingen, er supert både for deg og for dere som familie. Du tar ansvar! Når det oppstår konflikter er vi mennesker ofte mer opptatt av å peke på hva andre gjør feil enn det vi selv kan endre på. Men en slik strategi hjelper jo sjelden. Man kan bare endre seg selv, og håpe at det igjen vil føre til at andre endrer seg. Slik du tenker her!

Du skriver at du opplever at foreldrene dine har en "løsere" oppdragelse på lillebroren din enn på deg. Syns du det er urettferdig? Er det kanskje fordi du blir litt såra av denne forskjellsbehandlingen at du blir ekstra sur på lillebror? Det kan jeg godt forstå. Men samtidig er det viktig å huske på at ingen barn i en familie er like. Forskjellig temperament, forskjellig alder, forskjellig personlighet - det krever at foreldre oppdrar barna forskjellig. Foreldrene dine krever nok mer av deg enn av han som er tre år yngre. Og det jo også bra, for krav betyr også at de tror på deg og stoler på deg.

Du skriver at du har lett for å hakke og si sårende ting uten at du klarer å stoppe det. Jeg blir veldig nysgjerrig på når dette skjer? Er det gjerne midt i en krangel med lillebror at du sier noe du angrer på? Det er nemlig ganske vanlig å si/gjøre dumme ting man ikke mener i en krangel. For da er man så full av sterke følelser at hjernen ikke følger helt med. Noen ganger har søsken nesten litt lyst til å krangle, kanskje fordi man kjeder seg eller har litt sinne/frustrasjon man vil ta ut, og det er trygt å ta det ut på et søsken. Kjenner du deg igjen i det?

Hvis du merker en gang at broren din vil erte deg eller krangle, eller hvis du merker at du er rett ved å si/gjøre noe dumt, så kan det være lurt at du bare går et annet sted. Tell til tre, pust rolig inn og ut og spør deg selv: "hjelper det situasjonen hvis jeg sier/gjør det jeg har tenkt nå?". Dersom svaret er nei på det spørsmålet, kan du ta et skritt bakover og heller gå litt for deg selv til den verste "koken" har gått over i hodet. Dette er vanskelig. Det krever en viss kontroll. Men du kan øve! Klarer du det bare en gang, er det bedre enn null ganger.  

Ellers, syns jeg du skal prøve å snakke med foreldrene dine om det at de oppdrar lillebror annerledes enn deg, en gang det er rolig - kanskje når lillebror har lagt seg. Hvis du husker en gang eller to hvor det viste seg at de behandlet lillebroren din annerledes enn deg, så kan du fortelle om de gangene. Da vil kanskje foreldrene dine se litt bedre etter neste gang, før de begynner å kjefte.

Jeg håper dette var til hjelp! Jeg heier på deg, og det at du er opptatt av å se hva DU kan endre på for å få det bedre. Mange andre burde lære av denne holdningen! Jeg har også funnet frem noen artikler til deg som gir flere tips til hvordan du kan jobbe med relasjonen til lillebror og foreldrene dine. De ligger under svaret mitt her. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten