Krangler med foreldre. Føler de liker lillebror bedre enn meg. Jente 13 år

Hei

Det høres slitsomt ut med all kranglingen mellom deg og foreldrene dine! Jeg skjønner godt at du ønsker å gjøre noe for at dere skal få det bedre sammen og jeg syns det er fint at du tenker at du også kan gjøre noe. Men husk at det ikke er ditt ansvar alene å ta tak i dette, for det er mest de voksne som må ta tak hvis det blir for mye krangling i en familie.

Du spør hva du kan gjøre eller prøve. 

De gangene du og foreldrene dine starter å krangle og du kjenner at du bare får lyst til å løpe av gårde så kan du kanskje bare puste rolig inn og ut, og tenke inni deg at du vil sette på pause. Du kan tenke på det som skjer mellom dere som et uttrykk for at dere er slitne eller oppgitt og ikke helt klarer å høre på hverandre på en lur måte. Når man allerede har begynt å hisse seg opp er det vanskelig å lytte til hverandre uansett. Så da kan du spørre foreldrene dine om dere heller skal ta en pause og prate videre senere, i "fredstid", når dere er rolige.

Her har jeg noen tips til hvordan du kan forsøke å snakke med foreldrene dine i "fredstid", om det du føler:

• Først av alt, finn et tidspunkt der dere er venner, ikke krangler, det er rolig og dere har god tid. Helst når lillebror ikke er der. Spør dem om de kan sette seg ned med deg og ta en prat, si at du har noe viktig å snakke med dem om. Da tipper jeg de lytter bedre enn i en krangel. 
• Forsøk å komme med konkrete eksempler på situasjoner der du føler deg urettferdig behandla i forhold til lillebror - eller der det blir krangling. Snakk mest om hvordan du opplever dette og hvordan det føles for deg. Jeg er helt enig i det du skriver om at det ikke er sikkert de forsøker å være urettferdige, men at det likevel kan føles sånn for deg. Da er det det du må forsøke å få sagt noe om!
• Forsøk å si mest mulig uten å klage på foreldrene dine eller lillebror. Da er det størst sjanse for at de hører ordentlig etter uten å kjefte tilbake. 
• Ofte, når ting har låst seg fast i et dårlig mønster, kan det hjelpe å snu litt på det hele. Ikke være så fokusert på problemet men heller på hva du tror kan være løsningen.
• Så derfor: si til foreldrene dine hvordan du vil ha det, fremfor hvordan du ikke vil ha det. Tenk etter: Hva savner du fra foreldrene dine? Hvordan skulle du ønske de oppførte seg mot deg i forhold til hvordan de oppfører seg mot lillebror? Hva skulle du ønske at de sa/gjorde istedenfor det hun gjør nå?  Det er slike ting du burde fortelle. Da skjønner foreldrene dine at du ønsker at dere skal ha det bra sammen. Dette blir foreldre ofte veldig glade for å bli minnet på!
• Tenk også etter om det er ting du liker å gjøre sammen med foreldrene dine (og lillebror) som dere ville hatt glede av. Foreslå det for dem. Å gjøre noe aktivt sammen kan skape samhold og felles erfaringer og man prater ofte bedre sammen når man gjør noe, fremfor om man bare "går rundt hverandre" hjemme i huset. 
• Mennesker kan endre seg, men de må først ville det selv. Det kan jo være interessant for deg å høre hva foreldrene dine sier også, kanskje kan hun forklare litt om hvorfor de forskjellsbehandler deg og lillebror eller om de tenker det er mye krangling de og?  

Jeg håper dette kan gjøre at du og foreldrene dine får en god prat. 

Det at du skriver inn hit og det at du har tenkt over hvordan du kan få til mindre krangling mellom dere får meg til å tenke at du ønsker et bedre forhold til dem. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med foreldrene dine.

Jeg håper dette ga deg noen tips og litt inspirasjon. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som har flere tips til hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting. Les dem gjerne før du snakker med dem. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten