Jeg liker ikke at mamma tar meg på rumpa

Hei

Det du skriver er helt riktig! Det er bare DU som bestemmer hva du vil at andre skal gjøre med kroppen din. Selv om det er mamma som bare tuller med deg og ikke mener noe vondt. Hvis DU syns det er ubehagelig så er det det som gjelder, og som er viktig. Mamma skal ta hensyn til deg og dine grenser.

Vi har alle en intimgrense (hvor nære vi syns det er OK at andre kommer kroppen vår). Når vi opplever at andre går over denne grensen uten at vi har "invitert" dem inn, kan vi kjenne på et ubehag. Slik du skriver at du gjør her. Ubehaget ditt får deg til å bli irritert og sur - helt normalt! Denne intimgrensen endrer seg i løpet av livet og selvfølgelig i forhold til hvem vi er sammen med. Da du var yngre var det trolig greit å være nærme mamma på en annen måte enn du føler det i dag. Nå, når du er 17 år, er det helt normalt å føle mer avstand - både fysisk og følelsesmessig. Det kan tidvis være godt å få en klem, ligge i fanget til eller sitte inntil foreldre selv om du har blitt ungdom. Alle trenger fysisk kontakt, uansett alder. Men det skal være du som styrer når du ønsker denne kontakten, ikke mamma. 

Du skriver at du har forsøkt å si ifra men at mamma ikke forstår eller tar deg på alvor. Da må du rett og slett forsøke på nytt. Du kan for eksempel skrive et brev til henne? Et brev kan både skrives- og leses- i ro og fred og man får tid til å tenke hva som står. Da tar mamma kanskje inn over seg hva du faktisk mener og tar det på alvor. I brevet kan du skrive at du vil at mamma skal slutte å ta deg på rompa.Skriv det rett ut. Skriv at du skjønner at hun bare vil tulle og ikke mener noe vondt men at DU ikke liker det. Skriv at du ønsker at hun viser respekt for dine grenser. Kan du skrive noe mer om hvorfor du ikke liker det hun gjør? Jo mer hun forstår av hvordan DU opplever dette, jo større sjanse er det for at hun vil slutte med det. For eksempel kan du skrive at dette var noe du syns var greit da du var yngre men at nå som du er 17 år er det ikke like greit lenger. Mamma trenger hjelp til å sette seg inn i din situasjon, forstå mer av hvordan det er å være deg. 

Hvis det ikke funker med et brev og du trenger mer hjelp til å snakke med mamma så syns jeg du skal gå til din lokale helsestasjon for ungdom. De har sommeråpent stort sett over hele landet. Der jobber det helsesykepleiere som kan masse om både kropp, grenser, og det å snakke med foreldre som ikke forstår. Der vil du få god veiledning. Den du snakker med har taushetsplikt. Det er gratis å gå dit! Du kan gå alene først og hvis du vil kan en helsesykepleier invitere mamma med på en prat der hun hjelper deg å si det du vil si. 

Jeg håper virkelig mamma vil forstå og respektere deg dersom du prøver på nytt å fortelle henne hva du syns om at hun tar deg på rumpa. Bra du ikke gir deg, men fortsetter å be om respekt for grensene dine. Denne egenskapen vil du ha bruk for resten av livet!  

Jeg har funnet noen artikler som jeg tror du vil ha nytte av å lese. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten