Spørsmål og svar

Jeg sliter daglig med å leve!

Jente, 15

hei! når æ va mindre, tippe sånn i 5-6-7 årsalderen, så pleide æ å se mæ sjøl i speile å si at æ va stygg å æ va sur fordi mamma å pappa hadde laga en så stygg unge som mæ. så begynte æ på skola, å vi kom vel i 5. klassen da mobbing begynte. stygge kommentara, ingen å være med, alt va vanskelig. det varte i flere år, så kom vi til 7. klasse. mitt aller verste år. da va s sinnsykt med mobbing, det var helt forferdelig. gråt heletia, mobbing hver dag. vi starta i 8. klasse, da æ endelig fikk bevist at æ ikke orka mer. men det stoppa aldri. starta i 9. klassen, da det ble enda mer mobbing, folk måtte skrive under på en mobbekontrakt. kjente at æ ikke orka mer, begynte å kutte. nærmet seg jul, enda en mobbesak. mobbesak om at æ ikke støtte folk, at æ e en elendig venn. orka ikke enda mer. kutta enda mer. i januar fikk æ time hos helsesøster, men ho har glemt mæ av. æ slit daglig med å leve kan man si. har prøvd å ta livet mitt. tror jeg har depresjon. hjelp

Svar

Hei jente 15  år

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du strever for du har vært gjennom mye vondt!

Det er trist at helsesykepleier har glemt deg. Noen ganger skjer dessverre slike ting -og jeg er helt sikker på at det ikke er på grunn av deg! Kanskje hun har vært syk eller har hatt mye å gjøre. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt igjen!

Det høres ut som du har snakket negativt til deg selv fra du var liten. Da har du fått et negativt selvbilde og en kritisk selvfølelse som du tror veldig på er riktig!

Når du i tillegg blir utsatt for grov mobbing over flere år så vil jeg kanskje tro at dette har påvirket deg enda mer negativt og at du på et vis har fått bekreftet noe du allerede visste? Det kan være at selvskadingen er en måte for deg å håndtere alt du har vært gjennom.

Vi er alle unike mennesker og har mange positive sider også. Er det noe du liker ved deg selv? Noe du liker å gjøre eller noe du setter ekstra pris på? Jeg vil råde deg til å tenke  på dette. Vi har alle positive følelser men noen ganger forsvinner de litt og da må vi lete dem frem igjen.

Jeg lurer på om du har noen å prate med om det du har opplevd? Jeg syns du skal snakke med foreldrene dine og få henvisning til psykolog. Det kan du få hos fastlegen din.

Da får du god hjelp til å bearbeide alt du har vært gjennom og til å forstå bedre hva som gjør at du skader deg selv.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg tror kan være til hjelp for deg. Jeg vil også anbefale deg og skrive ned i en bok dine tanker og følelser. På denne måten får du sortert i dem og du får dem ut.

Jeg vil også minne deg på at du er god som gull og selv om du har snakket negativt til deg selv så lenge så har du både verdi og mange gode egenskaper!

Det går an å begynne å tro på seg selv igjen og da er det også lettere og velge seg gode og snille venner. Hold ut!

Jeg ønsker deg en god sommer og at du får det bedre snart!

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 24.6.2019

Oppdatert: 24.6.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål