Jeg er bekymret for vennen min

Hei

Så bra at du bryr deg og gjerne vil være en venn.

Det er leit å lese at vennen din strever med selvskading og spiseforstyrrelse. Det kan være hennes måte å takle vanskelige tanker og følelser på. 

Det er vanskelig å tolke hva som er grunnen til at hun snakker om dette private og personlige med andre. Kanskje det er et "rop om hjelp"? Eller kanskje hun trenger å bli sett og bekreftet på at hun er god nok som hun er? Eller kanskje hun har behov for at andre rundt henne forstår mer av hvordan hun har det?

Spør henne gjerne om hun trenger hjelp for det hun strever med. Si at du synes det er leit at hun har det sånn og at du gjerne vil hjelpe til hvis det er noe du kan gjøre. Kanskje hun ønsker å snakke med noen? Kanskje hun trenger å øve på andre måter å takle det å ha vanskelige tanker og følelser?

Det kan være det betyr mye for henne at du er en venn og finner på hyggelige ting sammen med henne. Kanskje hun får hjelp for det hun strever med og trenger å finne på noe som får tankene over på noe annet? Hun vet sannsynligvis selv best hva som oppleves hjelpsomt. Du kan også snakke med helsesykepleier om dette, som kanskje kan prøve å gjøre noe for å hjelpe venninna di. Se flere tips i vedlagte artikler.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no