Redd for å miste en nær venn. Hva gjør jeg?

Jente, 16

Tror jeg mistet min aller beste venn i dag. Jenta jeg har vært venn med i mange mange år. Vi har hatt en del små argumentasjoner i det siste, så vi har sklidd litt fra hverandre. Har lagt merke til at hun ikke har vært seg selv på en stund, det virker ikke som at hun har det så bra. Hun har innrømt ting litt her å der, men aldri nok til at jeg kan forstå hva som er galt. Jeg hat spurt hun ganske mye i det siste om det går bra med hun. Tror hun tar dette som mas og blir irritert, sur og prøver å ungå meg. Vi snakka sammen i dag over meldinger. Vi havnet i en liten diskusjon og hun forteller meg at hun ikke gidder mer. Det var ikke noe større en vanlig, men hun forteller at vi ikke har noe connection lenger og at ting ikke kommer til å være likt lenger. Jeg får et slags sammenbrudd fordi hun betyr så ufattelig mye for meg. Vi snakket litt rundt det. Så sier hun at hun er redd fordi hun ikke klarer å bry seg om hun sårer noen lengre. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe hun? Hva kan dette bety?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så vond situasjon du er i.

Hvis man tenker at man har mistet en venn så vil det komme en sorgreaksjon. Det er det du beskriver som sammenbrudd.

På meg virker det som vennen din har noe vanskelig i livet sitt som hun ikke er klar for å snakke om, og da hjelper det ikke om du spør.

Vi ser ofte at mennesker først i voksen alder klarer å snakke om ting som skjedde i ungdomstiden. De er ikke modne for å sette ord på vanskelige ting eller hendelser før det har gått noen år.

Det beste du kan gjøre er å være der til tross for at hun ikke bryr seg. Send små meldinger hvor du spør hvordan hun har det. Ikke vær for nærgående og spør henne ut om vanskelige ting. Da vil hun bare trekke seg unna. La henne bruke den tiden hun trenger.

Når/hvis hun kommer dit at hun begynner å åpne opp om at ting i livet hennes er vanskelig, så tilby henne å være med å snakke med en voksen profesjonell personer. Det kan være helsesykepleier, sosiallærer eller psykolog.

Jo raskere man får hjelp fra profesjonelle, jo raskere får man bearbeidet det som er vanskelig.

Du er "kun" 16 år så det er ingen som forventer at du skal ha ansvaret for vennen din sin psykiske helse. Det beste du kan gjøre som en venn er å hjelpe til med å skaffe hjelp.

Legger ved noen artikler du bør se på.

Masse lykke til :-)

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 16.11.2019

Oppdatert: 16.11.2019