Spørsmål og svar

Kjæresten min sliter psykisk og jeg blir ganske lei. Hva skal jeg gjøre?

Gutt, 16

Hei. Jeg har vert ilag med kjæresten min nå i snart ett år og vi har det bra sammen. Problemet er det at når jeg ble ilag me henne, visste jeg ikke om all depresjonen, angsten, sammenbruddene og selvskadingen. Hun har fått profesjonell hjelp men sier at ingenting funker mot angsten og depresjonen, men at det er bare jeg som hjelper. Jeg føler ett stort press på meg og flere ganger under anfallene hennes, har hun sagt at hun vil dø eller ikke leve mer og at hun ikke orker livet mer. Jeg er ganske sikker på at hun ikke hadde vært ilivet nå hadde det ikke vært for meg og det er jeg gla for. Men det har kommet til et punkt der hun trenger oppmerksomhet 24/7 og jeg har aldri tid til noen av vennene mine eller annet sosialt. Jeg begynner og gå ganske lei. En annen ting er at jeg har begynt å snakke litt med en annen jente. Men jeg vet at jeg aldri kan slå opp med min nåværende kjæreste for da vil hun ta livet sitt. Jeg er på ett punkt der jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Svar

Hei! Jeg forstår at dette er en veldig krevende situasjon for deg. Det er godt at kjæresten din får hjelp til de vanskelige tingene, og at det er et apparat rundt henne. Jeg kan også forstå at hun synes at du er en god støtte og at det er best når du er der. Samtidig så kan du ikke bære henne og hennes liv på dine skuldre. Hun må ta ansvar for seg selv. Du kan heller ikke være livslinjen hennes, og den som holder henne i livet. Til syvende og sist så må hun selv velge at hun vil leve.

Heldigvis så er det norske helsevesenet så godt at vi kan fange opp mange som har det vanskelig, og redde mange. Men de må også ønske å skaffe seg hjelp, og ta i mot hjelpen, og gå den lange veien de dessverre må gå.

Det jeg kommer til å si til deg nå, vil være tungt for deg å lese, og du ønsker kanskje at jeg kunne skrive andre ting. Men les det jeg skriver igjen, og igjen, helt til du forstår hva motivasjonen min er bak det:

Det er ikke ditt ansvar. Det er ikke din feil. Du skal leve ditt liv. Du fortjener å være lykkelig. Du fortjener å ha det bra. Det er OK.

Les det igjen.

Nå, når det er sagt, så kan jeg hjelpe deg med å handle:

1. Snakk med kjæresten din. Si at det er fint å være der for henne, og at du kan være det (hvis du vil det - som venn eller kjæreste), men at det er viktig at hun bruker hjelpeapparatet sitt. De er profesjonelle, de har det på avstand, og de kan også hjelpe henne i større grad.

2. Legg tydlige planer i ditt liv, og gjennomfør de. Møt vennene dine, vær med familien din, gå på den treningen, spill det spillet. Fortell henne når dere kan sees og ikke, men stå for dine valg.

3. Ta eventuelt en pause eller gjør det slutt. Før du gjør dette så gjerne vær med henne til en behandler, slik at dere kan snakke om ting sammen. Om det blir et brudd, så kommer det til å være en litt tyngre tid framover, og det er greit at de vet om dette.

4. Snakk med familien hennes eller noen venner. Se om det er noen andre som også kan hjelpe deg, eller være der for henne. Snakk med noen du også! Her kan fastlegen være til hjelp, helsestasjon for ungdom eller en god venn. Gjerne snakk med noen som er litt eldre, og har opplevd livet litt.

5. Les artikkelen om hva du kan forvente deg og ikke av deg selv og kjæresten i et forhold. Vær ærlig med deg selv, og eventuelt henne.

6. Hvis du føler at den andre jenta er veldig søt og god, og du gjerne vil bli mer kjent med henne, så avslutt det med kjæresten din først på en ryddig og god måte.

7. Undersøk noe som heter med-avhengighet (eller co-dependency). Dette er et relativt nytt fenomen, og kommer egentlig fra de som er pårørende til rusavhengige som tar på seg alt for mye ansvar, skyldfølelse, og omsorg at de sliter ut seg selv. Nå har man funnet ut at det ikke bare er pårørende til rusavhengige som opplever dette, men også de som har noen nært som sliter med psykisk helse, fysisk helse eller andre store ting i livet. Jeg tror det kan være godt for deg å lese denne artikkelen, og lytte til youtube eller bøker på lydbok gjeldende emnet. Da kan du også gi deg selv plassen til å ta vare på deg selv, og sette deg selv først. For det er det du må gjøre. Du kommer først.

Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper at du også får det bedre. Du er ikke alene, husk på det. - Og om du skulle trenge å skrive til oss igjen, så gjør det. Vi er her!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.

Besvart: 8.11.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål