Lyver om at ting går bedre enn det egentlig gjør

Hei

Jeg forstår at du har kommet i en vanskelig situasjon med tanke på prestasjon og forventninger hjemmefra.

Det høres ut som dine foreldre setter fryktelig høye krav til deg og dine prestasjoner. Du skriver at de blir veldig strenge med deg dersom du ikke klarer eller får til det de forventer. Når man utsettes for veldig høye forventninger og krav blir også fallhøyden stor, og man utsettes da for stress, skuffelse og andre negative følelser fordi man hele tiden blir gående å føle seg usikker på om man er bra nok. Det er forståelig at du tyr til løgn fremfor å utsettes for disse negative følelsene. Samtidig blir det bare verre i lengden av å lyve og det er viktig at du hjelper foreldrene dine å finne måter å støtte deg på som er gode for DEG så du slipper å late som du er en annen enn den du er. 

Mange foreldre har ambisjoner på vegne av barna sine fordi de i bunn og grunn bryr seg så veldig om dem og vil dem alt vel her i verden. Problemet er bare at foreldre tror det er de som har svaret på hva barnet trenger og hva barnet bør gjøre. Og så blir de så opptatt av at barnet skal prestere bra, at de glemmer den barnet er som person. Med andre ord - du trenger å bli sett for den du er - ikke det du gjør! 

Jeg lurer på om foreldrene dine trenger å vite mer om hvordan du egentlig har det med det at de presser deg så mye. Du må snakke med dem om følelsene dine, det som ligger bak alt du gjør. Forsøk å sette ord på det fra ditt ståsted uten å klage på dem. Som et eksempel er det ikke lurt å si ting som: "...mamma og pappa, slutt å mase, ikke bry dere, dere er så sykt strenge og kravstore, dere blir jo aldri fornøyd med meg jo!".

Si heller noe sånt som: "..mamma og pappa, jeg opplever at dere setter veldig høye krav til meg når det gjelder skole og trening. Det får meg til å føle at jeg ikke er bra nok for dere. Jeg blir lei meg og usikker av dette. Og i det siste har jeg begynt å lyve for å please dere, og det vil jeg jo egentlig ikke gjøre. Kan dere hjelpe meg å slutte å lyve ved at dere hører mer etter hva jeg tenker og at dere viser at dere bryr dere om meg uansett. Det ville gjøre meg mer avslappet og glad."

Som du skjønner er det lurt å fokusere på dine egne følelser. Du må selvsagt finne ord som passer for deg. Finn en tid der det er rolig og dere i utgangspunktet er venner og ikke krangler. Prøv deg frem, si at du vil snakke om noe viktig. Håper en slik prat kan gjøre en forskjell. Og husk at ettersom du er 18 år er det faktisk bare DU som bestemmer over livet ditt nå. 

Du kan også vise foreldrene dine denne flotte nettressursen som heter foreldrehverdag. Der finnes mange gode tips og artikler til ungdomsforeldre som syns det er vanskelig å støtte ungdommen sin på riktig måte. Kanskje kan de lære noe der?

Jeg håper dette var til hjelp. Fint du sier ifra når ting hjemme blir vanskelig. Du skriver også at du selv er veldig fornøyd med livet ditt og hvordan ting er på skolen og trening. Det blir jeg glad for å lese. Fortsett å ta vare på deg selv, det er bare DU som lever ditt liv. Det viktigste er at du kjenner at du selv er bra, akkurat som du er.

Alt godt!

Vennlig hilsen familieterapeuten