Livet mitt har forandret seg fullstendig, jeg spiser også veldig lite.

Jente, 16

hei, jeg har i det siste lagt merke til at livet mitt har forandra seg fullstendig. jeg har mista et par av mine nærmeste venner og føler at jeg ikke har noen å snakke med, det har ført til at jeg ikke klarer å stole på noen. i det siste har jeg spist veldig lite og gå nesten 10kg ned i vekt... men jeg føler meg fortsatt oppblåst. jeg er kvalm og svimmel hele tiden. jeg får ikke nok søvn og opplever konstante humørsvingninger, samt helt uregelmessig mensen. jeg opplever at kroppen min til tider også rister/ skjelver. folk rundt meg har lagt merke til at jeg ikke har det så bra men jeg er så flink til å skjule det, så jeg juger hele tiden. det er et stort press å måtte juge om at jeg har spist selvom jeg ikke har det, og si at jeg bare er trøtt når jeg egt er lei meg. jeg har ingen å snakke med og er redd for at det er noe galt med meg, jeg vet jeg har dårlig kosthold og mangel på vitaminer men jeg kan ikke dra til legen fordi jeg ikke vi ta blodprøve eller urinprøve. hva skal jeg gjøre

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å høre at det har blitt så vanskelig for deg. Der høres ut som du har flere ting du strever med på samme tid og selv om du forsøker å skjule det, er det andre som reagerer på tilstanden din. Det er tydelig for meg at du trenger hjelp til å få bedret denne situasjonen.

Det er svært alvorlig at du har gått ned så mye i vekt. Dette kan ha sammenheng med flere av dine andre problemer. Når kroppen kommer i en sulttilstand kan det oppstå svært negative konsekvenser, både psykisk og fysisk. Det kan bli farlig for helsen og det er derfor viktig at man får hjelp og støtte til å få på plass et riktig kosthold med tilstrekkelig med mat for å unngå skadelige effekter Du kan lese mer om dette her: Dette skjer med kroppen om du spiser for lite.

Du trenger en undersøkelse av din helse, slik at du kan få tilpasset støtte videre til å få det bedre. Det er viktig at du får det raskt, fordi mønsteret du er inne i ikke kan fortsette lenger. Jeg anbefaler deg å gå til fastelegen selv om du er bekymret for at det kan være nødvendig med noen undersøkelser. Kanskje du kan be foreldre om støtte til å følge deg? Det går også an å fortelle fastlegen om bekymringene du har slik at de tar hensyn til at det er vanskelig for deg.

Jeg legger ved noen artikler du også kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut

Besvart: 3.12.2019

Oppdatert: 3.12.2019