Bekymret for søsteren min

Hei

Jeg forstår godt at du vil hjelpe søsteren din. Det kan høres ut som hun har kommet inn i et dårlig spor nå og at hun ikke har det bra med seg selv. Det er bekymringsfullt at hun ikke vil stå opp om morgenen og at hun bare er hjemme uten å gjøre noe som helst. 

Det må være en vanskelig situasjon å være i for dere rundt, å se en dere er glad i bli i så dårlig forfatning at hun isolerer seg helt. Men det er dessverre utrolig vanskelig, om ikke umulig, å hjelpe noen som ikke vil hjelpes selv. Søsteren din er 20 år. Da er hun myndig og han har ansvar for sitt eget liv. Det er lite dere kan gjøre for å tvinge henne opp og ut. Men på den andre siden er hun ennå ung og selv om hun er inne i en vanskelig periode av livet sitt nå vil hun forhåpentligvis komme på bedre tanker om dere er tålmodige med henne og aldri slutter å vise henne at dere er der for henne. 

Minn henne derfor på, så ofte du kan og orker, at du er glad i henne og at du heier på henne. Spør henne om hun vil finne på ting med deg. Er det noe hun fortsatt liker å gjøre? Lage mat, se på en serie sammen? En aktivitet ute av huset hun fortsatt setter pris på? Selv om hun sier mye nei og avviser deg så prøv igjen hvis du orker. Hun avviser deg nok ikke fordi hun er sint på deg eller ikke liker deg men fordi hun strever sånn selv. Når hun blir bedre vil hun huske at du aldri sluttet å bry deg om henne. Det kan være av stor betydning selv om det ikke ser sånn ut nå!

Og ut over det er det foreldrene dine som må ta grep og ikke du. Det er viktig at du understreker til foreldrene dine at situasjonen hjemme preger deg mer enn de kanskje skjønner, og at du er veldig bekymret. Det er de som har ansvaret for det som skjer hjemme og for at også du har det bra og føler deg trygg og sett.

Du kan oppfordre foreldrene dine til å ta kontakt med fastlegen deres for å høre om han/hun kan snakke med søsteren din. En fastlege er nok det beste stedet å starte. Fastlegen har oversikt over ulike hjelpetilbud og kan henvise søsteren din videre. Men hun må ville det selv. 

I tillegg er det utrolig viktig at du tenker etter hva DU trenger for å ta vare på deg selv. Hvis det blir for vanskelig hjemme og for mye krangling må du si ifra til en annen voksen. Sjekk artiklene jeg har lagt ved under, de gir flere tips til hvor du kan ta kontakt for å få en DU kan snakke med om DIN opplevelse av situasjonen rundt din søster. 

Jeg ønsker dere alt godt videre i familien din. Håper også søsteren din får det bedre snart.

Vennlig hilsen familieterapeuten