Bekymra for vennens livsførsel. Hva gjør jeg?

Hei

Det er en veldig god egenskap du har; empati. Vennene dine er heldige som har en som deg i gjengen sin.

Når vennen din velger å ruse seg på forskjellige måter så er det gjerne et tegn på at han ikke har det så bra.

Det er en jobb for voksne fagfolk å hjelpe vennen din. Det er ingen som forventer at du skal klare det i en alder av 13 år.

Mitt råd er derfor at du snakker med helsesykepleier eller sosialrådgiver på skolen og forteller om din bekymring. De har taushetsplikt så de vil ikke nevne navnet ditt videre.

Da kan de be vennen din komme til en samtale og de kan få kartlagt hvordan hverdagen hans er.

En annen mulighet er at du blir med vennen din første gangen så han slipper å gå alene.

Klarer du dette så har du gjort en kjempeinnsats.

Om vennen din blir sint på deg så vil han på sikt forstå at det var omsorg i handlingen din.

Legger ved et par artikler.

Masse lykke til.

Vennlig hilsen helsesykepleier