Er det ikke foreldre som først bør ta kontakt med barnet sitt?

Hei

Hei - og takk for at du skriver til oss!

Det virker som det har blitt en vond, usikker og litt fastlåst situasjon mellom deg og faren din. Dette kan skje mellom oss mennesker når det av ulike grunner kan ha gått en stund uten at vi har hatt kontakt. Da kan vi bli litt usikre på om den andre egentlig ønsker kontakt eller er interessert i kontakt. Så blir vi avventende og så går tida og så blir vi ennå mer usikre. 

Jeg er enig med deg i at det nok bør være den voksne som tar et hovedansvar for å opprettholde kontakt med barnet sitt. Men så er nå voksne litt forskjellig og noen kan streve med usikkerhet sjølv om de er voksne. Er det mulig at moren din kan hjelpe deg og faren din å komme i gang med kontakten igjen? Eller er forholdet mellom foreldrene dine slik at det ikke går an eller du tror ikke det vil hjelpe noe?

Eller kan du sende en sms til faren din der du skriver noe sånt som "Jeg vil gjerne at vi skal ha kontakt, men når det har gått lang tid uten kontakt synes jeg det er vanskelig å være den som ringer først. Jeg synes også det blir vanskelig når du spør meg om hvorfor jeg ikke har tatt kontakt for jeg går og venter på at du skal ta kontakt. Kan vi bli enige om at vi kontakter hverandre jevnlig for eksempel ...(foreslå noe som passer). Siden du er faren min og den voksne vil jeg gjerne at du nå kontakter meg først."

Dersom du ikke synes dette passer for deg, kan du også prate med helsesjukepleier (helsesøster) på skolen. Hun kan trolig hjelpe deg slik at dere kommer i kontakt igjen. Eller du kan kontakte et familievernkontor og be om at du og faren din - og kanskje mor også - får en time der for å snakke om og avtale hvordan dere skal opprettholde kontakten.

Lykke til!

Med vennlig hilsen

familieterapeuten