Mister kontrollen når jeg blir sint og lei meg. Sjekke det ut videre?

Hei gutt 15 år.

Det er så bra at du skrev til oss og det er ikke er rart spørsmål!

En kan bli sint og lei seg hvis en oppdager at noen ikke er den en trodde den var. Det er en naturlig reaksjon. Det at du klarer å sette navn på hva du føler er veldig bra. Kanskje kan du også klare å utdype for deg selv hva følelsen å være lei seg og sinne innebærer for deg? Hva ligger bak dette?

Hvis en har blitt glad i en person som en trodde var ens bestefar og så finner ut at han egentlig ikke er det, kan en kanskje føle seg ført bak lyset, eller lurt? Da kan det å bli sint, være en nærliggende følelse.

Men kan det være at de ville vente med å fortelle deg det til du ble så stor at du ville ha større mulighet til å forstå det og dermed godta det lettere? Men det kan også være at de har ventet for lenge med å si det. Det som er vanskelig å si, kan en ha en tendens til å utsette. Kanskje må du arbeide med å tilgi dem, at de ikke sa det, og på denne måten gjenoppbygge tilliten?

Hvis denne mannen du har kjent som din bestefar er der for deg og er glad i deg, er det en veldig styrke å ha en slik person i livet sitt. Han har ikke forandret seg. Han vil fortsatt være der for deg. Jeg forstår hvis dette er en prosess for deg, at du trenger tid å akseptere og anerkjenne at det er slik det er.

En stefar er ikke en far. En stefar er noen ens forelder har valgt. Og så er ofte utfordringen å godta denne personen, med dens styrker og svakheter. Det kan være at du ikke vil klare å bli glad i ham, men kan du klare å jobbe med å forstå at din forelder har valgt ham?

Når du er rundt ham, er det også viktig at du vet at du hverken kan skade ham eller gjøre ham vondt på andre måter.

Det er viktig at du snakker med din mor/forelder om dette. Hvis du klarer å være saklig, forklare hva du tenker og føler, kan det være at hun forstår det. Kanskje skal avtalen være at det er din mor/forelder som har oppdragerrollen ovenfor deg, at du da vil føle det lettere?

Du kan også jobbe med å takle sinnet ditt. Det er sånn at før du føler noe har du tenkt. Tanken kommer før følelsen. Denne prosessen kan svært raskt, så raskt at en nesten ikke klarer å henge med i egne tanker. Dette er en treningssak.

Hvis din stefar sier noe eller gjør noe som du reagerer på, kan du aller først si «stopp» til deg selv. Da gir du deg selv en liten «timeout». Tenk etter hva det var han sa/gjorde som fikk deg til å reagere. Deretter kan du tenke på om det vil hjelpe å si noe, eller om du bare skal gå. Hvis du tror du klarer å si noe på en grei måte, kan du si det; eksempelvis at du er uenig, at du ikke forstår hva han mener eller noe. Da har du sagt i fra på en fin måte. Deretter kan du vurdere om du skal gå ut av situasjonen eller fortsette å snakke med han.

Det er en kunst å mestre sinnet sitt.

Du kan snakke med din mor om alt dette og du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Hvis det er vanskelig å forklare, kan du bare vise utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye. Den du snakker med vil forstå og hjelpe deg.  

Du kan også jobbe med hvordan du ser på deg selv, selvfølelsen din. En god selvfølelse er som vaksine mot vanskelige ting i livet.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no