Jeg har angst for å være alene hjemme, hva skal jeg gjøre? Er redd følelsen

Hei, jente på 13!

Flott at du skriver til oss. Dette høres veldig slitsomt ut. Det er nok tungt å ha det på denne måten. 

Du høres ut som du beskriver noe som er ganske vanlig - nemlig det vi kaller "angst for angsten". Du forteller at du er engstelig for den følelsen du får når du er alene hjemme. De symptomene du forteller om kan absolutt oppstå når man har angst. 

Det hadde nok vært lurt å snakket med noen om dette men jeg ser at du ikke tør det og da kan ikke jeg "tvinge deg" til det. 

Da foreslår jeg at du forsøker å la deg selv "være i fred". Med dette mener jeg at det høres ut som du kaver veldig med å forsøke å få vekk den ekle følelsen/angsten du har når du er hjemme alene. Du forteller at du både har forsøkt å se på tv, dusje, snakke med noen for å komme deg unna angsten. Dette kan være kjempelure metoder lure metoder å bruke for å klare å holde ut følelser. Dette kan mange som typisk strever med trang til selvskading eller annet bruke for å klare å "stå i følelsen" til den går over/roer seg.

Når det gjelder angst så fungerer ikke distraksjon og unngåelse på en positiv måte. I alle fall ikke på lang sikt. Så derfor tenker jeg at det er lurt å forsøke å la deg selv "være i fred": Ikke forsøk å ta bort følelsen ved å distrahere eg. Da oppfører du deg som at følelsen (angst) er farlig og det er den ikke. Angst kan være veldig ubehagelig men det er aldri farlig. Dersom du lar følelsen komme uten å stresse med å få den bort er nok det det beste. Da får ikke angsten all oppmerksomheten din. Ved å gi så mye oppmerksomhet til angsten (ved å distrahere deg, kave med å få det til å gå over) så får den mye oppmerksomhet og "misforstår" slik at den tror det er noe som er farlig - da kommer det bare mer angst. 

Dette kan være lurt å øve på.

Når det er sagt så tenker jeg at du kanskje kan vurdere å snakke med helsesykepleier selv om du gruer deg? Jeg tenker at det verste er ofte å grue seg. Mange som kommer til meg for første gang sier at de har gruet seg masse - men det går som regel fort over når man først kommer i gang. Jeg tenker at du ikke har noe å tape og at du kanskje kan få noen gode tips til hvordan du kan slippe å ha det så vanskelig hjemme alene. 

Ønsker deg alt godt og masse lykke til. 

Med vennlig hilsen psykologen