Jente 14, sliter med å vise følelser

Hei

Det er ikke noe galt med deg i det hele tatt, selv om du syns det er vanskelig å vise, eller snakke om følelsene dine. Vi mennesker er forskjellige og det finnes ikke noe rett og galt når det gjelder hvor gode vi er til å snakke om følelser.

Hva som påvirker oss er en blanding av personligheten vår og hva vi har lært når vi vokste opp. På det ene ytterpunktet finnes de som er følsomme av natur og i tillegg har foreldre som har snakket masse med dem om følelser. De har fått øvd seg mye og syns nok det er lett å si "jeg elsker deg". På det andre ytterpunktet finnes de som er mer rasjonelle, stille personer, pluss at de ikke har erfart at det snakkes mye om følelser i familien de kommer fra. De har ikke øvd på å snakke om følelser, og bare det å si "jeg er glad i deg" kan virke helt umulig.

Det er jo heller ikke så rart at man ikke er god på det man ikke har øvd på. Som du skriver har du en far som ikke sa at han er glad i deg. Så kanskje har ikke du fått muligheten til å øve så mye på å snakke om følelser da du var liten? Selv om faren din helt sikkert elsker deg har han ikke klart å vise kjærlighet gjennom ord. Men kanskje han viste det på andre måter? Gjorde han deg f.eks deg tjenester? Ga deg en klem? Ordna ting hjemme? Brukte tid med deg? Husk at dette også er måter å vise at man er glad i noen på. Det kan du faktisk minne deg selv på og! At selv om du ikke klarer å si til mamma eller venn at du er glad i dem så kan du vise dem det på andre måter. Hva er ditt "språk", tror du?

Husk også, at nå som du er midt i puberteten er det normalt at du får en følelsesmessig avstand til foreldrene dine. Det er en del av at du skal løsrive deg fra dem. Denne avstanden blir stort sett mindre etterhvert som du blir mer voksen, og lysten til å snakke om følelser med mamma kan komme tilbake senere i livet. 

Hvis du har lyst til å øve på å snakke om følelser med venner eller familie allerede nå, er mitt beste tips at du starter å snakke med en du er veldig trygg på. En god venn, kanskje? Som snakker mye om følelser selv og ikke blir skremt av det? Selv om det kan virke skummelt å vise sine mer følsomme sider, så er det ikke det! Hjernen din trenger å erfare at det ikke er farlig og at du ikke blir avvist eller ledd av om du prøver.

Det krever mot å vise sine følsomme sider til andre. Man tar en sjanse på at den andre kommer til å støtte og forstå en. Det er skummelt å ta den sjansen! Men jeg kan love deg at du stort sett vil oppleve at du får forståelse, støtte og gode tilbakemeldinger om du prøver å snakke mer om følelsene dine. Kanskje er det også godt for dine venner å få lære mer om deg, hvordan du har det? Slik at de kan få lov til å gjøre gjengjeld ved å støtte og forstå deg? Det høres ut som du er en god venn som lytter mye til andre og støtter dem. Fortsett med det!

Jeg legger ved noen artikler der du kan lære mer om følelser. Håper de kan være til nytte for deg. Alt godt! 

Vennlig hilsen familieterapeuten