Jeg er ganske sikker på at jeg har separasjonsangst fra kjæresten.

Hei jente 17 år. 

Du beskriver veldig godt hvordan det er for deg hver gang du er borte fra kjæresten. 

For å komme over dette må du kanskje finne årsaken til at du føler det slik? Hvis du vet hvorfor du strever sånn, er det lettere å håndtere. 

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom om dette. Da får du gode innspill og spørsmål som kan hjelpe deg å reflektere over hva det er du tenker. 

Det er sånn at før en føler noe, slik som kvalme eller andre negative følelser, har en tenkt. Tanken kommer før følelsen. 

Hvis du klarer å endre tankene, det du tenker, vil du føle det annerledes. 

Mens du venter på hjelp kan du nå, mens kjæresten enda er borte, prøve å finne ut hva det er du tenker, som gir deg kvalmen. 

Er det noe du er redd for? Bekymrer du deg for ham, helsen hans? Er du redd for ulykker, at det skal skje ham noe? Er du kanskje redd for at han skal være utro? 

Hvis du strever med slike tanker, er det viktig at du jobber med å forstå at du ikke kan bekymre deg for noe du ikke kan gjøre noe med. Du kan ikke kontrollere hans atferd, eller uforutsette ting.

Det å hvile i visshet om at din bekymring ikke fører noen vei, ikke påvirker noe, kan gjøre det lettere for deg.

Hva kan du gjøre noe med? Jo, du kan si ha det til han når dere reiser hver til deres, og du kan fortelle ham hvor glad du er i ham. Hvis du sier det med et smil og samtidig ønsker ham god tur, er det det beste du kan gjøre. 

Da vet han at du er glad i ham og han vil glede seg over at du ønsker ham god tur. 

Snakk med en fagperson! Kom til bunns i tankene og følelsene dine og jibb med å få det bedre med deg selv. En god selvfølelse kan styrke deg. 

Jeg håper dette er til hjelp ofr deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no