Jeg har så sterk dødsangst og jeg vil ikke ha det sånn!
Jente, 14
Før hadde eg ganske sterk dødsangst og gjekk til psykolog for å få en mer normal hverdag og ikke tenke så mye på det. Det var så ille at eg ikke klarte å si ordet «døden» og grein hver kveld. Til slutt knakk eg sammen foran foreldrene mine for eg klarte ikke å holde på d lenger. Eg var redd for å dø ig at noen i familien skulle dø, og vite at når eg er død, så blir eg d for evig, og evig e evig å d e sykt å tenke på. tenkte på at eg elsket sann eg hadde d no, med hvem som var i liver mitt akk no og om noen år er mange borte å snart eg også. Etter eg var ferdig med timer hos psykologen klarte eg å leve et nokså normalt liv uten å bekymre seg så mye for døden, men no har eg begynt på den igjen, og bekymre meg bare mer og mer, å hver gang eg tenker på d får eg en ekkel følelse inni meg og sliter med å pusten i noen sekunder. Prøver å tenke på andre ting, men det er utrolig vanskelig.Eg lurer på hva eg skal gjøre for vil virkelig ikke gå tilbake til sånn eg var før. Slitt i rundt 3-4 år no
Svar
Hei jente 14 år
Takk for at du kan fortelle til oss hva du strever med. Jeg forstår at du er redd for å få det slik du hadde det før hvor du var veldig redd for døden.
Det er godt at du klarte å få det bedre etter at du gikk til psykolog den gangen!
Husker du hva som gjorde at det ble bedre? Lærte du deg noen verktøy eller teknikker som gjorde at du klarte det? Er det noe du kan gjøre igjen nå?
Tanker og følelser påvirker hverandre. Hvis vi tenker på noe ubehagelig så kan vi kjenne en følelsesmessig reaksjon i kroppen. Tankene våre forteller oss ikke alltid det som er sant og da må vi tenke noen andre tanker for å få ubehaget til å roe seg. Vi kan også avlede tankene med andre aktiviteter når det blir ubehagelig.
Et råd til deg er å forsøke og akseptere når du kjenner ubehaget i kroppen din. Si til deg selv at nå kommer frykten din og du kjenner den godt i kroppen. Men det går over. Det betyr ikke at det kommer til å skje noe dramatisk. Det er ikke farlig. Det går over. Pust rolig noen ganger kan også hjelpe.
På denne måten får man tilbake kontrollen over den følelsesmessige aktiveringen som skjer i kroppen.
Dersom dette ikke er til noen hjelp og du ikke får det bedre vil jeg råde deg til å snakke med helsesykepleier på skolen din. Du har hatt det strevsomt lenge og da kan det være godt å dele tankene med noen.
Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.
Lykke til!
Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier
Besvart: 2.2.2020
Oppdatert: 2.2.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


