Spørsmål og svar

Har droppet korpsøving i fire uker og i går fant foreldrene det ut!

Jente, 13

Hei! Jeg har lyst til og slutte på korps men mamma og pappa sier jeg må gå helt til sommeren. Men jeg vil på trening på mandagene! Så rett etter jul tenkte jeg at jeg kunne gjemme med ute hver øving og late som jeg hadde vært på øving når jeg ikke hadde det. Det gikk fint helt til i går. Mamma kom inn på rommet mitt og sa, har du doppa øvingene i 4 uker nå? Da sier jeg ja. Da blir mamma veldig sint og lei seg at hun sier at, det er ditt liv IKKE MITT!! Da går hun ut av rommet og sier det til pappa. Pappa blir også sint. Nå har de mistet tilliten til meg og de snakker ikke til meg. I dag skal vi feire familiebursdagen min emn det blir ikke så gøy allikevel. Hva kan jeg gjøre for at de skal tilgi meg?

Svar

Hei du!

Jeg håper familiebursdagen gikk bedre enn du fryktet!

Du skriver at du vil slutte på korps, men at du må gå der fram til sommeren. Det førte til at du lot som om du hadde vært på øving, men i stedet bare var ute. Mamma oppdaget dette, og både hun og pappa ble sinte på deg. Nå lurer du på hva du kan gjøre for at de skal tilgi deg?

Mamma sier at det er ditt liv og ikke hennes. Med det tror jeg hun mener at du har et ansvar for å ta gode og kloke avgjørelser for deg selv. Foreldre blir ofte urolige og sinte når de oppdager at barn lurer dem. Det skjer noe med tilliten, det kan bli vanskelig å stole på hverandre. Kanskje var det dette de reagerte mest på?

Du hadde sagt fra om at du ville slutte på korps, men fikk ikke lov. Kanskje er foreldrene dine redde for at du vil ombestemme deg hvis du slutter for raskt? Det kan også hende de har tanker om at du skal fullføre året før du slutter.

Uansett høres det for meg ut som om dere trenger å ta en skikkelig prat om det som har skjedd. Jeg skjønner at du er lei deg og vil at dere skal ordne opp. Det kan du si til dem. Snakk om hvordan dette kjennes for deg og forklar dem hvorfor du vil slutte å spille. Det hjelper ofte også å si at du forstår at de ikke liker at du lurer dem.

Jeg tenker ikke at du først og fremst trenger at de tilgir deg, men at dere hører på hverandre og blir enige om hvordan dere skal løse sånne situasjoner. Da må dere snakke sammen, høre på hverandre og tørre å være ærlige.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)

 

 

Besvart: 4.2.2020

Oppdatert: 4.2.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål