Mamma lar meg ikke slutte i korpset. Hva skal jeg gjøre?

Hei

Det er du som bestemmer om du skal spille i korps eller ikke. Mamma kan ikke bestemme over fritiden din, og det er ikke greit at hun blir rasende eller sier at du gjør henne lei seg når sier at du vil slutte. Det står mer om din rett til å styre din egen fritid og din rett til å bli hørt av foreldrene dine i FNs barnekonvensjon og i barneloven.

Du har spilt i korps i seks år forteller du. Det er noe veldig bra, og jeg er sikker på at du har fått mange gode erfaringer og minner som du vil ha med deg videre. Ettersom det er to år siden du gikk lei, tenker jeg at du har gått på korps alt for lenge, og da har du nok tenkt en god stund på at du ønsker å slutte. Nå høres det ut som det er på tide! Det er ganske vanlig at ungdom slutter på aktiviteter, og det er også vanlig å bytte aktiviteter, og begynne på nye ting. Det kan være fint å prøve forskjellige aktiviteter. 

Hva er det moren din er redd for ved at du slutter, tror du? Har hun selv spilt i korps, eller gjør hun det fortsatt? Er hun spesielt knyttet til korpsmiljøet? Eller er hun kanskje bekymret for at du skal finne på dumme ting om du ikke har en fast fritidsaktivitet? Kanskje syns hun du er veldig flink til å spille instrumentet ditt, og syns det er trist om hun ikke kan få høre deg spille mer? Det kan være mange årsaker. Det er viktig at du forstår hvorfor moren din ikke vil la deg slutte for da blir det lettere for dere å snakke om dette. 

Så jeg tenker at du bør snakke med mamma en gang til. Si til henne at du vil prate om noe viktig. Pass på at det er god tid og rolig når dere skal prate, og at dere er venner. Forbered deg godt og finn frem grunner til at du vil slutte på korps, så du har klart for deg hva du vil si. Spør henne som sagt hva det er som gjør at hun ikke ønsker at du skal slutte på korps. Vis forståelse for det mamma svarer for da tipper jeg at hun vil høre mer på det du mener etterpå.

Forsøk deretter å si noe om dine ønsker. Du si noe sånt som:

"Jeg har det ikke gøy på korpset lenger og jeg er ikke motivert for å gå dit  (si gjerne litt om hvorfor du har mista motivasjonen). Det er viktig for meg å få velge aktiviteter selv og få prøve meg litt frem. Jeg er bare 13 år og jeg har mange år av livet mitt til å finne ut hva jeg liker".

Du må selvsagt finne ord som passer for deg. Men håper du forstår poenget. Snakk ut ifra deg selv og forsøk å forklare moren din hva du tenker og hvorfor du tenker slik. 

Hvis du har noen forslag til andre fritidsaktiviteter du kunne tenke deg å drive med istedenfor korps så foreslå dem for mamma. Så skjønner hun at du også syns det er lurt å drive med en aktivitet.

I tillegg kan du evt be korpslederen din din snakke med mamma, hvis du har et godt forhold til han/henne, og korpslederen forstår deg i forhold til det at du vil slutte. 

Hvis hun fortsatt ikke hører på deg så kan du spørre om hjelp hos Barnas jurist. Barnas jurist gir gratis rettshjelp til barn og ungdom. Snakk gjerne også med spesialpedagogen på skolen din igjen, hvis mamma fortsetter å være rasende og forbanna på deg. Det er viktig at du snakker med andre voksne dersom det er mye sinne og kjeft hjemme, som går ut over hvordan du har det. 

Håper dette ga svarene du trengte. Ikke gi deg, jeg håper du får mamma til å forstå. 

Vennlig hilsen familieterapeuten