13-åring tør ikke ha alvorlige samtaler med foreldrene

Annet, 13

Jeg kan ikke ha en alvorlig samtale med foreldrene mine uten å bli redd for at de blir sinte (mest pappa). Så jeg snakker ikke om alvorlige ting med dem. For eksempel jeg vill fortelle dem at jeg er bi, men jeg tørr ikke for jeg er redd for at de blir sinte. Jeg vill slutte i korps, har sakt det og men mamma hører ikke etter hun kommer opp med unnskyldninger som «det er sikkert fordi dere ikke har fått spilt sammen på en stund på grunn av corona». Det værste er at jeg tror på det men det er ikke sant. Jeg tror grunnen til at jeg er redd for å ha alvorlige samtaler med dem er fordi jeg har hett stunder før hvor pappa blir sint. Jeg er faktisk redd for pappa når han blir sint. Det er vell grunnen til at jeg ikke vil ha noen lange samtaler med han i det hele tatt. Jeg bare unngår å være alene i samme rom som han. Har flotte folk jeg spiller og snakker med på pcen da, som støtter og er snille. Har dere noen råd?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei - og takk for at du skriver til oss

Det er vanskelig når vi bor sammen og ønsker å ha det greit sammen - og så er det av en eller flere grunner så vanskelig å få til. Det er jo så fint at du ønsker et fortrolig forhold til foreldrene dine. De ønsker også sikkert at du skal være fortrolig med dem, men de greier ikke helt å møte deg på en slik måte at du blir fortrolig med dem.

Er det mulig for deg å snakke med moren din om dette en gang dere har det greit sammen? Spør henne om hun og du kan sette der ned og ta en prat om noe som er viktig for deg og som du ønsker hun skal vite. Så kan du forklare at du ønsker å være fortrolig, men at du blir usikker og redd når virker som de ikke helt hører etter eller tar deg helt på alvor. Dersom du tror det blir for vanskelig eller ikke er noen vits i - er det noen i familien eller andre dere kjenner som kan hjelpe deg med en slik prat?

du kan også snakke med helsesjukepleier på skolen. Helsesjukepleieren kan du også snakke med om hvorvidt du er biseksuell eller om dette kan komme til å endre seg når du blir eldre, kommer lenger ut i puberteten, blir helt voksen. Dette kan være vanskelig å vite sikkert når en er 13 år, men det kan også hende at det du føler nå er det riktige for deg. Helsesjukepleier kan være en samtalepartner for deg og dere kan evt. avtale at hun skal kontakte foreldrene dine og mulige måter å få kontakt med dem på.

Du kan også kontakte familievernkontoret og be om at du og foreldrene dine kan komme til samtale der. De er vant til å snakke med hele familier, men også enkeltpersoner i familier. Der kan du og foreldrene dine få hjelp til å snakke sammen på en slik måte at alle får komme til orde og alle blir lyttet til. Dere kan få hjelp til å bli bedre kjent med hverandre og forstå hverandre bedre og dermed kunne snakke bedre sammen. Det kan jo hende faren din sitt sinne skyldes at han er usikker, redd for å ikke gjøre riktig, redd for at noe skal gå galt dersom han ikke er veldig streng og sint. Når han blir bedre kjent med deg og hvordan du tenker, kan det hende han forstår at du har mange gode og fornuftige tanker så han ikke trenger å være så redd for at du skal gjøre dumme ting.

Lykke til!

Mvh

familieterapeuten

Besvart: 18.11.2021