Jeg snakker med en psykolog, men det hjelper ingenting.

Hei

Det høres ut som at ting er veldig strevsomt for deg nå. Nærmest en håpløs situasjon du befinner deg i. Da er det viktig å få gjort noe med situasjonen din, og du fortjener å få den hjelper som trengs for at du skal få det bedre.

Først vil jeg at du skal vite at selvmord ikke er løsningen. Allikevel kan jeg forstå at disse tankene kommer. Når man er så dypt fortvilet og opplever at livet er vondt og vanskelig er det forståelig. I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker er tanker og et ønske om å slippe å streve og slite med tristhet, tunge og vanskelige ting i livet ditt. 

Når du har gått til psykolog i et år, men ikke føler at det hjelper så er det viktig at du sier ifra. Da kan du få hjelp og få annen behandling dersom det kan være den beste løsningen. Selvom du er bedre av spiseforstyrrelsen din har du fått det verre med andre ting, og kan derfor kanskje ha behov for hjelp fra abup igjen.

Psykologen din bør få vite hva du tenker på nå og hvilke følelser du bærer på. Noen ganger trenger psykologer hjelp av den unge for å forstå hva som er best hjelp. Si også ifra til psykologen din at du er så på bristepunktet at du tenker på å ta livet ditt.

Dersom det er lenge til nest gang du skal til psykologen din, så må du snakke med andre voksne. Enten foreldrene dine eller andre du stoler på. Det kan være en lærer eller helsesykepleier på skolen. Det viktigste er at du er ærlig om hvordan du har det og ber om hjelp. Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111. 

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier