HATER å presentere/fortelle ting høyt. Hvordan overvinne det?

Hei, jente på 15 år!

Takk for spørsmålet ditt.

Du er ikke alene om å grue deg veldig for framføringer/presentasjoner. Det er veldig vanlig å synes at dette er vanskelig. Det er også vanlig å undervurdere hvor urolige andre er for det samme og kanskje også overvurdere hvor mye sin egen opplevelse av det skiller seg fra hvordan de andre opplever det når de skal gjøre det samme. Til og med personer som er vant til å stå foran mengder av folk for å presentere vil få økt puls av å gjøre dette selv om de ikke gruer seg spesielt. Det handler om at man uansett er litt på "alerten" fordi man får oppmersksomhet og trenger å skjerpe seg for å formidle osv.

Når det er sagt så høres det ut som du er mye plaget av dette og at det går utover hvordan du har det. Du spør om hva det er og det er ikke så lett for meg å svare på - for noen kan det handle om prestasjonsangst og for andre kan det gjelde sosial angst. For noen så er det egentlig "bare" enn overfokusering på egne symptomer som fører til en angstsirkel - dette skal jeg forklare mer om under. Du ber om råd til hvordan å overvinne det og jeg skal gi noen råd. Men det er slik at jeg bare kan komme med generelle råd for en slik situasjon - dersom du trenger hjelp tilpasset akkurat deg så må du få det hos noen som møter deg på ekte.

Når det gjelder generelle råd så er det slik at vi gjerne kan tenke oss at det du beskriver er en angstsirkel. En angstsirkel oppstår typisk ved at man finner et symptom i kroppen - forsøker å få det til å gå over - får mer av det samme symptomet (+ gjerne flere symptomer) - man blir mer engstelig og forsøker enda hardere å få vekk symptomene - symptomene blir bare flere og baller på seg - man blir mer redd - mer symptomer - mer redd - mer symptomer. Osv. En slik sirkel kan gå fort og utvikle seg innen kort tid.

For å forklare utifra hvordan du kanskje har det: Du sier at du legger merke til at hjertet ditt pumper fort og at du blir rød i ansiktet og må svelge. Da ser jeg for meg at du gir mye fokus til disse symptomene og kanskje gjør det du kan for å forsøke å få det til å gå vekk. For eksempel "ta deg sammen", "puste rolig", "svelge riktig", "ikke vise at jeg rømder" og lignende - og kanskje du også er opptatt av å forsøke å passe på at symptomene ikke blir verre eller eksalerer. Dette fungerer som regel veldig dårlig og vil som regel bare føre til mer av samme symptomer og flere symptomer. Det å fokusere på symptomene i kroppen istedenfor å fokusere på framføringen vil jo selvsagt også føre til at man bare er opptatt av det som skjer i kroppen og det blir vanskelig å fokusere på framføringen. Slik kan dette bli en vond sirkel.

Generelt så er det beste rådet i en slik situasjon å faktisk forsøke å leve gjennom to prinsipper:

1) Fokus ut

2) Aksept inn

Dette betyr: 1) Hold fokuset ditt ut på det du skal gjøre - på presentasjonen, på elevene i klassen din, på klasserommet, bruk sansene dine utover (lukt, lyd, syn). 2) La kroppen din være i fred. Ikke forsøk å gjøre noe med de symptomene som kommer og ikke forsøk å ta de vekk - det kommer ikke til å fungere. Du trenger ikke å gjøre noe for å endre hjertebanken for det kommer ikke til å fungere. La hjertet slå som det vil, la deg selv rødme, la deg selv svelge når du vil uten å forsøke å påvirke det. Det er viktig å øve seg på å la det som skjer i kroppen bare være der.

Dette høres kanskje enkelt og vankelig ut på en gang - men det er lurt å forsøke og så øve seg.

Husk også på at det er lett å overvurdere hvor mye de andre faktisk følger med på deg. Husk at du er inne i ditt eget univers og der er det du som gjelder - men alle andre har et slikt univers også. De er mest opptatt av seg selv og ikke av deg. De er ikke obs på hver lille ting som skjer hos deg (som f.eks rødming, glemme ord, svetting, hjertebank) - dette er det bare du som er opptatt av. Det kan være nyttig å huske på når du skal presentere - de andre har nok med seg selv og det er bare du som er veldig opptatt av hvordan akkurat du framstår.

Dersom du kjenner at ting blir verre og du trenger hjelp så er det lurt å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Da gjelder fastlege eller helsestasjon for ungdom - eventuelt helsesykepleier på skolen dersom det passer bedre.

Ønsker eg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen