Jeg ringte foreldrene mine da jeg var full, og nå overvåker de meg.

Hei gutt 17 år!

Jeg forstår at dette er veldig vanskelig for deg. Jeg synes at det var bra at du ringte foreldrene dine da du var full, og trengte hjelp. Det er mye bedre det, enn at du skulle håndtert det alene. Så jeg vil at du skal rose deg selv for dette!

Det virker som at denne hendelsen har gjort det vanskelig for dere hjemme. Det er jo slik at foreldrene våre ofte ønsker oss det beste, og at man skal være trygg og ha det bra. Samtidig så virker det ikke som at måten de håndterer det på er en god måte for hverken deg eller for dem.

Jeg opplever at når man har en tracker på mobilen så har man mistet tillit, eller har vanskeligheter med å stole på noen. Da kan også et lite problem bli et stort problem, slik som du kanskje har opplevd nå. Ut i fra hva jeg opplever så er det en engangshendelse (den hendelsen du beskriver), og ikke noe som har skjedd over tid. Så kanskje har de egentlig god grunn til å stole på deg? Målet nå, tenker jeg da bør da være; hvordan man kan skape tillit igjen hjemme.

Foreldrene våres vil oss vel, og det er nok en grunn til at de tror at det er best å gjøre det sånn. Men det kan være at du selv ikke opplever at det er det beste for deg. Da er det godt å kunne snakke om ting.

Hvis du har veldig strenge foreldre så kan det være godt for deg å snakke med noen om det, som også kan snakke med foreldrene dine igjen. Her kan det være helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Hvis du har veldig strenge foreldre og de er urimelige, så kan det være lurt å kontakte familievernkontoret, så kan de hjelpe dere sammen. Jeg har lagt ved flere artikler under svaret som kan hjelpe deg med dette.

Uansett så tenker jeg at det er viktig at du snakker med foreldrene dine, eller får hjelp til dette om hvordan du har det og hvordan dere sammen kan løse dette. Eksempler her som dere kan ta opp er:

- Hvorfor er de så strenge? 

Er det noe du eller de kan gjøre for å øke tillit mellom dere?

-Hvordan du/dere/de kunne gjøre annerledes?

- Og det viktigste: Hvordan dere kan gå videre fra dette?

Hør på hva foreldrene dine har å si, hva de tenker om det du tar opp, og se om du kan møte dem "på halvveien, altså at dere kan samarbeide.

Les artiklene under svaret, de kan også være til god hjelp. Ønsker deg lykke til! :)

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.