Jeg har ganske strenge foreldre og må være hjemme til 22 hver dag.

Hei

Jeg leser at du har ganske strenge foreldre og at de ønsker at du skal være hjemme til 22 hver dag. Jeg forstår også at det kan være sårt å se at alle de andre jentene i gjengen har like regler og kan være med på ting, og at du har strengere foreldre, og ikke kan det i samme grad. Jeg tenker det kan jo være greit å ha en enighet i hjemmet gjeldende hverdagen, samtidig som det er åpenhet for unntak, slik som det du beskriver. 

Jeg synes du virker som en klok og reflektert jente, med fine synspunkter som du tar opp til oss. Jeg leser at du har prøvd å snakke med foreldrene dine om dette. Kjempe bra! Foreldrene våres vil oss vel, og det er nok en grunn til at de tror at det er best å gjøre det sånn. Men det kan være at du selv ikke opplever at det er det beste for deg. Da er det godt å kunne snakke om ting. Jeg foreslår at du prøver å snakke med dem igjen. Før du gjør dette, anbefaler jeg deg å lese artiklene under. De har masse tips og råd som kan hjelpe deg. 

Jeg leser at du har snakket mye med dem om dette, og at de ikke hører på deg eller forstår det. Jeg tror det neste steget for deg blir da å få hjelp fra noen andre utenifra. Her kan helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen (når den åpner) eller familievernkontoret være til hjelp. Her er det mennesker som jobber med familier som kan hjelpe dere. Alle er gratis, og alle har taushetsplikt. Hvis dere ikke kan snakke sammen om det på en god måte, eller du føler at de ikke forstår deg og hvordan du har det, så bør dere kanskje ha en nøytral tredjepart, og dette kan disse bidra med. Her kan du også snakke med dem alene først, før de snakker med foreldrene dine.

Uansett, så tenker jeg at det er viktig at du snakker med foreldrene dine, eller får hjelp til dette, om hvordan du har det og hvordan dere sammen kan løse dette. Eksempler her som dere kan ta opp er:

- Hvorfor er de så strenge? 

Er det noe du eller de kan gjøre for å øke tillit mellom dere?

-Hvordan du/dere/de kunne gjøre annerledes?

- Og det viktigste: Hvordan dere kan gå videre fra dette?

Hør på hva foreldrene dine har å si, hva de tenker om det du tar opp, og se om du kan møte dem "på halvveien, altså at dere kan samarbeide.

Les artiklene under svaret, de kan også være til god hjelp. Håper dere finner en løsning sammen. Ønsker deg lykke til! :)

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.