Føler det er dårlig kommunikasjon mellom meg og foreldrene mine.

Hei

Takk for at du skriver inn til nytt på oss når du kjenner at du ikke helt får svar på det du lurer på. Jeg håper jeg kan hjelpe deg nå!

Det er ikke rart du føler deg deprimert av all kranglingen og diskusjonene hjemme. Det er alt for slitsomt hvis det er sånn mellom deg og foreldrene dine hver dag! Og jeg er enig i at det er veldig tidlig å måtte inn kl 21:00 hver kveld når man er 16 år, og i alle fall uten en forklaring på hvorfor dette plutselig har endret seg. 

Dette med kommunikasjon er vanskelig, og spesielt i ungdomstiden. Nå vet ikke jeg om du er den første ungdommen i familien din? Eller har du eldre søsken? Hvis du er eldst så husk at mamma og pappa er nybegynnere i å være ungdomsforeldre! Og da er de gjerne ekstra bekymra for hvordan det skal gå med deg og om de gjør ting riktig som foreldre. Når foreldre er bekymra blir de gjerne strenge og overbeskyttende.

I tillegg er de kanskje usikre på hvordan de skal snakke med deg. Du har nok forandret deg du og, kanskje trekker du deg mer tilbake og trenger mer alene-tid enn før? Kanskje snakker du mindre med dem enn før om ting du er opptatt av? Kanskje er du mindre fysisk og kosete enn du var før? Det er i alle fall veldig vanlig at sånt skjer med en ungdom etterhvert som man blir 14, 15, 16 år. Foreldrene blir rett og slett mindre viktige i livet og dermed noen man vil snakke mindre og være mindre med. Og om du, bevisst eller ubevisst, trekker deg mer vekk så kan nok foreldrene dine bli usikre på hvor mye de skal mase på eller snakke til deg. Kanskje tolker de også din oppførsel som frekk, eller at du ikke bryr deg, ennå det ikke er det du mener. Og så ender det gjerne opp med lite, og ofte dårlig kommunikasjon mellom dere. 

Tror du det kunne hjelpe om du snakket mer med foreldrene dine om hvordan du har det, hva du tenker på og hva du gjør? Helst utenom krangler, mer som en hyggelig prat, så de blir mer kjent med deg og det du er opptatt av om dagen. Du trenger ikke dele alt, men gi dem noe! Husk at det kan være lettere å få til en god samtale mens dere gjør noe sammen, f.eks. kjører bil, lager mat, går en tur, spiller et spill, rydder. Hvilke situasjoner ser du for deg at du kan bruke som anledning til å snakke litt uten at det blir for ubehagelig? Hvis dere også holder kontakten utenom all kranglingen kan det gjøre dem mer vennlig innstilt og tryggere på deg når de først skal lage regler for da kjenner de deg rett og slett bedre og de respekterer deg mer. 

For å kunne snakke godt sammen er det altså viktig å respektere den andres mening og være interessert i å lytte. Du må vise dem at du også vil ta ansvar for at kommunikasjonen skal bli bedre! Du kan for eksempel si til dine foreldre: “Jeg vet at vi noen ganger misforstår hverandre og at det blir mye krangling, men jeg har lyst at vi skal kunne forstå hverandre bedre enn vi gjør nå. Jeg trenger at dere prøver å lytte ordentlig til det jeg sier, og viser meg at dere har hørt det jeg sier, selv om dere er uenige. Jeg skal også være flinkere til å først høre hva dere sier, før jeg svarer dere."

Du må selvfølgelig finne ord som passer deg, men jeg håper du forstår poenget mitt? Ta ansvar for deg selv, vis at du er interessert i en endring og be om å bli lyttet ordentlig til. 

Jeg håper dette vil hjelpe deg til å få bedre kommunikasjon med foreldrene dine. Blir det ikke bedre så må du be om hjelp utenfra. Du kan da ta kontakt med et familievernkontor. Der jobber det familieterapeuter som er vant til å snakke med ungdomsforeldre og ungdommer om konflikter hjemme. Det kan være nyttig å ha en annen nøytral part med i samtalen for å få en ro og for å få inn flere perspektiver. Det trenger ikke være så alvorlig før man ber om hjelp fra et familievernkontor. Det er mer som forebygging før ting går skikkelig galt. Man kan lære mye av det til senere og:)

Jeg håper dette var til nytte for deg og at det blir bedre mellom deg og foreldrene dine snart. Lykke til.  

Vennlig hilsen familieterapeuten