Foreldrene mine viser meg ikke respekt. Gutt 15

Hei

Jeg forstår godt at du blir lei deg og gråter når du ikke får den respekten du fortjener av foreldrene dine. Når man blir ledd av og noen himler med øynene av det man sier føler man seg gjerne liten og ydmyket. Det er ikke OK at foreldrene dine behandler deg sånn som du forteller her, i diskusjoner. 

Dette med kommunikasjon er vanskelig, og spesielt i ungdomstiden. Nå vet ikke jeg om du er den første ungdommen i familien din? Eller har du eldre søsken? Hvis du er eldst så husk at mamma og pappa er nybegynnere i å være ungdomsforeldre! Det er typisk at ungdomsforeldre blir veldig opptatt av å belære og gi råd til ungdommene sine og at de tenker de vet hva som er best for dem. Men det er jo ikke sant! Du vet nok selv hva som er best for deg. Det at foreldre oppfører seg sånn handler nok egentlig om at de er bekymra for, og vil det beste for ungdommen sin.

I tillegg er mamma og pappa kanskje usikre på hvordan de skal snakke med deg. Du har nok forandret deg du og uten at du merker det helt. Kanskje trekker du deg mer tilbake enn før? Kanskje snakker du mindre med dem enn før? Kanskje er du mindre fysisk og kosete enn du var før? Det er i alle fall veldig vanlig at sånt skjer med en ungdom etterhvert som man blir 14, 15 år. Det kan hende at foreldrene dine tolker din oppførsel eller din måte å snakke på som frekk, eller at du ikke bryr deg om det de sier, ennå det ikke er det du mener. Og så ender det gjerne opp med at du blir irettesatt og skjelt ut istedenfor at du blir lytta til. Kjenner du deg igjen i dette? 

Jeg syns du skal forsøke å si ifra til dem hvor mye de sårer deg. Det virker ikke som de forstår det. Du må forsøke å si noe om det samtidig som du viser dem at du også vil ta ansvar for at kommunikasjonen skal bli bedre. Du kan for eksempel si til dine foreldre:

“Jeg vet at vi noen krangler og er uenige og det er nok ganske vanlig. Men jeg har lyst til at dere skal høre ordentlig på meg når jeg sier meningen min. Jeg blir såra når dere bare ler av meg og himler med øynene når jeg forsøker å si noe viktig".

"Jeg ønsker at dere lytter til det jeg sier, og viser meg at dere har hørt på meg, selv om dere er uenige eller vil gi meg råd. Jeg skal også være flinkere til å først høre hva dere sier, før jeg svarer dere."

Du må selvfølgelig si de ordene som passer for deg men jeg håper du forstår poenget. Vis dem hvordan du føler, at du vil ha en endring, og ta din del av ansvaret! 

Jeg håper dette vil hjelpe deg til å få bedre kommunikasjon med foreldrene dine og at du får mer respekt av dem. Blir det ikke bedre så må du be om hjelp utenfra. Du kan da ta kontakt med et familievernkontor. Der jobber det familieterapeuter som er vant til å snakke med ungdomsforeldre og ungdommer om konflikter hjemme. Det kan være nyttig å ha en annen nøytral part med i samtalen for å få en ro og for å få inn flere perspektiver. Det trenger ikke være så alvorlig før man ber om hjelp fra et familievernkontor. Det er mer som forebygging før ting går skikkelig galt. Man kan lære mye av det til senere og:)

Jeg håper dette var til nytte for deg og at det blir bedre mellom deg og foreldrene dine snart. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten