Det er vanskelig å snakke med foreldrene mine, hvor kan vi få hjelp?

Hei!

Det er forståelig at du reagerer på foreldrene dine. De skal ha en mening om alt du gjør, forteller du. Det er nok litt mye å kreve av dem nå som du er over 18 år og myndig. Det er leit at de bare blir sinte på deg når du forsøker å si meningen din, det stopper jo bare dialogen. Hadde de klart å lytte til deg selv om de kanskje var uenige så ville dere trolig fått bedre kommunikasjon

Men det er jammen ikke lett å bo hjemme når man har blitt så voksen som det du er nå. Det er nok mange på din alder som har det på samme måte! Jeg tror foreldre syns det er vanskelig å finne rollen sin når ungdommen deres blir voksen men fortsatt er en del av familien i hverdagen. De kan jo også bli bekymra for om ungdommen deres har valgt rett og om ting kommer til å gå bra med dem. Og når man blir bekymra vil man gjerne kontrollere eller komme med råd. Uten at det hjelper noe særlig, det er jo ditt innspill her et bevis på.

Det kan hende at foreldrene dine er usikre på hvordan de skal snakke med deg, for du har helt sikkert forandret deg du og i løpet av de siste årene. Kanskje trekker du deg mer tilbake og trenger mer alene-tid enn før? Kanskje snakker du mindre med dem om ting du er opptatt av? Kanskje er du mindre fysisk og kosete enn du var før? Det er i alle fall veldig vanlig at sånt skjer med en unge voksne etter hvert som de blir eldre. Foreldrene blir rett og slett mindre viktige i livet og dermed noen man vil rådføre seg mindre med. Det er en helt naturlig og bra utvikling, for du skal jo klare deg uten dem etter hvert. Og om du, bevisst eller ubevisst, trekker deg mer vekk så kan nok foreldrene dine bli usikre på hvordan de skal snakke med deg. Kanskje tolker de din oppførsel som frekk, eller at du ikke bryr deg om deres meninger, ennå det ikke er det som er saken. Og så ender det gjerne opp med at de blir sinte. Dette var bare mine tanker ut ifra erfaringer med lignende familiesituasjoner, jeg vet ikke om du tror det kan stemme med hvordan dere har det?

Jeg er enig med deg i at dere kan ha nytte av å snakke med noen nøytrale fagpersoner som kan støtte dere litt i en samtale. Og målet ditt er supert - at dere skal forstå hverandre bedre og at du ønsker å bli bedre på å snakke med dem. Da sier du mest om deg selv og dine egne behov, uten å kritisere dem, det pleier å være en fin start på bedre dialog. Si det gjerne høyt til foreldrene dine, at det er det du ønsker!

Dersom foreldrene dine blir med så kan dere ta kontakt med et familievernkontor. De hjelper familier med hjemmeboende barn i alle aldre, så det er ikke til hinder at du er over 18 år. På familievernkontor jobber det familieterapeuter og psykologer som er vant til å snakke med ungdomsforeldre og ungdommer om konflikter hjemme. Det kan være nyttig å ha en annen nøytral part med i samtalen for å få en ro og for å få inn flere perspektiver. Det trenger ikke være så alvorlig før man ber om hjelp fra et familievernkontor. Det er mer som forebygging før ting går skikkelig galt. Man kan lære mye av det til senere og:)

Jeg håper foreldrene dine vil bli med deg hit. Og hvis de ikke vil så går det fint an at du tar kontakt på egenhånd og ber om en samtale for deg selv. Det kan hjelpe at du får luftet dine tanker og utfordringer med en terapeut uansett tenker jeg, både for å få "ventilert" litt og sortert følelsene dine, og for å få gode tips til hvordan du kan bidra til bedre kommunikasjon hjemme.

Kanskje kan det i tillegg hjelpe at du tar initiativ til at du og foreldrene dine gjør noe sammen som familie. Når man kommer seg ut av huset og finner på noe aktivt får man nye felles erfaringer som man kan dele og mimre om til senere. Det kan skape samhold! Man må ikke nødvendigvis prate heller, man kan bare gjøre. Og man kan se nye sider ved hverandre når man er fokusert på en felles ytre ting. Det er vanskeligere å krangle/diskutere etter at man har gjort noe hyggelig sammen. Hvis du har overskudd så forsøk deg på noe slikt innimellom.

Sjekk også ut artiklene jeg har lagt ved under, som har flere tips til hvordan man kan snakke med foreldre og hvor man kan søke hjelp, Jeg håper dette var til nytte for deg og at det blir bedre mellom deg og foreldrene dine snart. Lykke til med fagprøven og!  

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no