Foreldre lar meg ikke gå ut. Hva gjør jeg, hva er mine rettigheter?

Hei!

Det er vondt å høre at du blir stoppet i å leve det livet du ønsker. Det er ikke greit at foreldrene dine er så strenge med deg som det du forteller om her. Det å være med venner og å ha egne fritidsaktiviteter er jo noe av det viktigste for ungdommer på din alder. Mye av kommunikasjonen skjer på mobilen. Så når du blir hindret i å gjøre det du trenger mest og det er ikke OK i lengden. Noen ganger må man kanskje finne seg i en streng konsekvens etter å ha brutt en avtale el.l, men slike strenge regler over tid er ikke OK.

Du spør hva som er dine rettigheter. Barn og ungdom har rett til å ha en fritid og også rett til å være med venner. De har rett til å bli hørt før foreldrene bestemmer over dem. Denne retten øker med alderen, og nå som du er så voksen som 17 år er dine meninger av stor betydning! Dette er beskrevet i viktige lover, som barnekonvensjonen og barneloven. De syns jeg du skal lese mer i.

Du spør hva du kan gjøre. 

Mitt forslag er at du ber om en samtale med foreldrene dine. Finn et tidspunkt der dere pleier å ha det rolig og det er god tid. Si til foreldrene dine at du vil snakke med dem om noe viktig. 

Så må du forsøke å forklare for dem at du opplever deg helt stengt inne. Si det som det er, at dette har begynt å gå ut over den psykiske helsa di. I samtalen er det viktig at du klarer å være rolig. Forsøk å fokusere på hva du vil fremfor hva du ikke vil: Kom med eksempler på ting du har lyst til å gjøre (som å få telefonen din mer, gå ut med venner eller gjøre fritidsaktiviteter) og spør hva som skal til for at dette skal gå.

Spør foreldrene dine om det er noe de er ekstra bekymra for at skal skje med deg ettersom de er så strenge. Vis forståelse selv om du kanskje ikke er enig. Du kan spørre om det er noe du kan gjøre for at de skal stole mer på deg eller bli tryggere på at det vil gå bra med deg. 

Spør gjerne også hvordan det var for foreldrene dine da de var unge og kom i konflikt med sine foreldre. Kan de kjenne seg igjen i dette? Gjennom at de husker tilbake på hvordan de hadde det da de var unge, så kan de få mer forståelse for hvordan det er å være deg nå, og dermed lette litt på kravene.

Hvordan tror du de ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Du kan få flere gode tips til hvordan man tar en vanskelig samtale med foreldre i denne fine oversikten vi har laget på ung. 

Men når det er sagt - du skriver at det er såpass strengt hjemme at jeg blir bekymra for deg. Jeg lurer på om det du opplever er en form for negativ kontroll. Du kan lese mer i linken over for å se om du kjenner det igjen. Hvis du kjenner deg igjen, så syns jeg du skal be om hjelp av noen andre voksne som har som jobb å hjelpe ungdommer. Røde kors har i tillegg en egen telefon du kan ringe, den heter røde kors telefonen. De som jobber der vil hjelpe deg om du forteller til dem hvordan ting er hjemme.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper du får det bedre hjemme. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no