Foreldrene mine kontrollerer meg og overvåker meg

Jente, 17

Jeg hater hjemmet mitt. Jeg liker ikke foreldrene mine. De er kontrollerende og overvåker meg hele tiden. Det går ikke en dag uten at jeg blir kjefta på for noe. De synes jeg er vanskelig fordi jeg ønsker å ha mitt eget liv og å henge med venner. Sånn hvis jeg kommer hjem 10 min sent fra skolen så ringer de meg tusen ganger og stiller tusen spørsmål om jvor jeg er ig de tror aldri på meg. Jeg hater det og jeg hater de. Jeg har hørt de prate om at jeg er så vanskelig og at det hadde vært bedre om barnevernet tok meg, fordi de ikke vet hva de skal gjøre med meg. Jeg er jo egentlig glad i de helt innerst i hjertet men jeg hater at jeg ikke kan ha et normalt liv. De sier jeg må respektere grensene de setter siden de ikke er oppvokst i Norge og har annen kultur men jeg har jo INGEN LIV. Jeg vil egentlig ikke bo hjemme selv men jeg er jo snart gammel nok til p flytte ut men til å med det er de ikke enig i. Jeg bare orker ikke mer.

Hei

Jeg skjønner godt at du ønsker å ha ditt eget liv og kunne være med venner. Du er jo også 17 år og snart voksen, det er naturlig at man får bestemme mer og mer over seg selv.

Foreldrene dine har ikke vokst opp i Norge, og kanskje de kjenner at det er litt rart at du vokser opp på en annen måte enn de gjorde. Kanskje de også mangler litt kunnskap om å være ungdom der dere bor. Det kan også hende at de er bekymret for deg og prøver å passe på deg, selv om det ikke oppleves sånn for deg. Det høres ut som at de følger veldig tett med på hva du gjør, og jeg forstår godt at det kan føles slitsomt og kontrollerende.

Du kan jo fortelle dem litt om hva ungdommer er opptatt av og hva dere vennene liker å gjøre.

Så tenker jeg at du også bør snakke med dem om at du trenger å kunne ha litt mer frihet og tillit. Kanskje kan dere sammen finne noen avtaler som gjør at de føler seg trygge, samtidig som du får mer rom til å være sammen med venner og gjøre ting på egen hånd.

Det er heller ikke noe hyggelig at foreldrene dine snakker om at barnevernet burde ta deg. Det høres ut som noe de kanskje sier når de er frustrerte og usikre på hvordan de skal håndtere situasjonen, men sånne kommentarer er ikke noe greit å høre.

Barnevernet jobber først og fremst med å hjelpe barn, ungdom og familier som har det vanskelig. Dersom barnevernet hadde blitt involvert, ville det handlet om å se på hvordan dere har det hjemme og om familien trenger støtte og hjelp til å få det bedre sammen.

Hvis foreldrene dine fortsetter å følge med på deg hele tiden og ikke lar deg ha fritidsaktiviteter, så kan jeg anbefale Røde kors telefonen. De jobber med negativ sosial kontroll, kanskje handler noe av situasjonen om dette?

Du kan også snakke med andre om denne situasjonen, som for eksempel helsesykepleier ved skolen eller Helsestasjon for ungdom.

Det kan også være fint å fortelle vennene dine at du har litt strenge regler hjemme. Da vet de det, det kan kanskje være til støtte for deg.

Når du er 18 år kan du flytte hjemmefra, det er du som bestemmer det. Men jeg kan skjønne at det er vanskelig hvis foreldrene dine ikke er enige. Du kan jo undersøke om du kan studere et annet sted eller reise litt også, noe som gjør at det er naturlig at du er litt på egenhånd.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 19.10.2026