Utsatt for negativ sosial kontroll - hva gjør jeg? Jente 15

Hei!

Når jeg leser dine ord forstår jeg at du er sliten, og at du ikke er fornøyd med det livet som du har nå. Jeg er enig i at du med det du beskriver her, blir utsatt for negativ sosial kontroll og det er ikke OK.

Foreldre har lov å ha regler så klart, som f.eks innetider eller at det er noen avtaler med tanke på mengden sminke, på mobilbruk eller språkbruk (ikke lov å banne f.eks). Men det du beskriver virker å være langt over denne grensen! Det å bli hindret i å være med venner, eller styrt i forhold til hva man skal bruke fritiden sin på, det er ikke OK. Du har i følge barnekonvensjonen (et lovverk for alle barn) rett til privatliv og rett til avslapping og fritid på dine premisser.

Vet du hvorfor foreldrene dine har så strenge regler for deg? Kan det handle om religion og tradisjoner? Eller har det skjedd noe som har gjort dem mer bekymra for deg på noe vis, for at du skal gjøre noe som er til skade for deg? Knyttet til rus eller noe farlig eller kriminelt? Da kan jo foreldre lage strengere regler for en periode, for å passe på deg rett og slett. For de har i følge barneloven, også både rett og plikt til å passe på deg.

Men samtidig: når man er 15 år så er man moden nok til å få mer selvstendighet og mer frihet til å bestemme over eget liv. Du skal trene deg på egne avgjørelser, du skal ta trygge, gode valg og du skal av og til gjøre feil, og ta feil valg. Det er en del av det å utvikle seg mot voksenlivet og hvis foreldrene dine hindrer deg i dette så hindrer de deg i å utvikle deg normalt. Det er ikke OK.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tenker det første som bør skje er at du snakker med en annen voksen om det du opplever hjemme. Har du f.eks familiemedlemmer eller venner av familien som støtter deg i ønsket om et friere liv? Kanskje en besteforelder, tante, onkel eller eldre bror? Det kan hjelpe å ha en diskusjon med foreldrene dine sammen med noen som støtter din sak, og gjerne en voksen som blir respektert av dine foreldre.

Jeg kjenner ikke din historie godt nok til å vite hva som er best for deg, men hvis du ikke har andre familiemedlemmer å støtte deg på, så kan jeg nevne andre steder du kan oppsøke for å få hjelp: Barnevernet eller helsestasjon for ungdom i kommunen din er steder som hjelper ungdom i vanskelige situasjoner. Du kan også ringe til Røde Kors sin hjelpetelefon for negativ sosial kontroll. Der kan du være anonym hvis du vil, og du kan få gode råd tilpasset din situasjon og du kan få konkret hjelp.

Jeg vet ikke om du er fra en familie med minoritetsbakgrunn men det kan i tillegg være greit å vite at noen skoler har minoritetsrådgivere. De hjelper ungdommer som utsettes for negativ sosial kontroll. Det finnes minoritetsrådgivere i alle landets fylker, og du finner en oversikt her: https://www.imdi.no/negativ-sosial-kontroll/minoritetsradgivere-pa-ungdomskoler-og-videregaende-skoler/

Når man har det så vanskelig som du beskriver her, så krever det gjerne både tid og arbeid med kommunikasjonen i en familie for at ungdommen skal få mer frihet og ikke lenger leve med negativ sosial kontroll. Dette skjer ikke av seg selv og kan være vanskelig å stå i alene, så jeg håper du ber om hjelp av en voksen i enten utvidet familie eller i hjelpeapparatet så dere sammen kan finne ut av hva som er best for deg i din situasjon.

Lykke til, jeg heier på deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no